5 gode råd til foreldre om ungdommers bruk av sosiale medier fra ungdommers perspektiv
Av: Mari Markussen og Ida-Marie Kristoffersen
Praktikanter fra Danielsen VGS – Bergen
Problemstilling: «Det er vanskelig å være forelder i dagens samfunn».
Med dette mener vi at det er vanskelig å følge med hva barna gjør på nett og at det er vanskelig å oppdra barn i den digitale æra som vi befinner oss i.
Punkt 1 – Hvilke medier er det som brukes og hva er det de brukes til:
Vi har valgt ut de mediene som ble mest brukt for ikke å nevne alle.
Det er 602 av 616 personer som har svart at de bruker Facebook.
Facebook, eller FB som mange kaller det, blir ofte brukt til å følge med på andre personer, arrangere forskjellige «events» og til å snakke sammen på Messenger for ulike grunner, men brukes mest til å snakke om hverdagslige temaer.
594 av 616 personer har svart at de bruker Snapchat. Dette blir mye brukt i hverdagen for å dele hverdagslige gleder eller sorger, eller hva enn det måtte være. Her deler man altså en video eller bilde som forsvinner etter et visst antall sekunder.
Foto: Unsplash.com
Dette kan også brukes til å snakke sammen, men da er det som oftest ikke en like «viktig» samtale som om en snakker sammen på Messenger.
567 av 616 personer bruker Instagram. Noen bruker Instagram for å dele fine bilder eller gode minner, andre deler for å skaffe seg likes. På Instagram så finnes det også flere influencers.
Influencers er personer som påvirker samfunnet og bruker sosiale medier som en plattform til å nå ut til andre på. Vi kan nevne noen norske som, Ulrikke Falch, Anna Rasmussen (Mamma til Michelle), Jenny Skavlan, Victor Frisk, Petter Northug osv. Instagram blir lite brukt til å føre en hverdagslig samtale og bildet som blir delt står i fokus.
157 av 616 personer bruker Jodel. Jodel er en anonym tjeneste som mange derfor har blitt litt skeptisk til, for det kan lett oppstå nettmobbing, men det er meningen å dele fine historier eller morsomme vitser.
101 av 616 personer bruker Twitter. Twitter blir hovedsakelig brukt til å dele meninger om alt mellom himmel og jord – og litt til. Der finner man for eksempel meninger fra Donald Trump, Erna Solberg, politiet i vest eller naboen Per.
Punkt 2 – Forstå hvorfor det brukes:
Det er ikke bare viktig å vite hva som blir brukt av sosiale medier, men også hvorfor.
I undersøkelsen var det 598 av 616 personer som sier at de bruker sosiale medier for å holde kontakt med venner. Det kan vi godt forstå. Etter ungdomsskolen så går alle hver sin vei, og ved hjelp av den digitale verden vi lever i nå vil det bli enklere å holde kontakten med venner man hadde for 10 år siden og nettopp derfor kan sosiale medier være en god ting. Det skaper en enklere hverdag for oss, som gjør det enklere å holde kontakten.
542 av 616 personer sier at de vil holde seg oppdatert via sosiale medier. Som kan bety at en vil følge med og si «Gratulerer med dagen» når naboen har bursdag. Man vil vite om det skjer noe i helgen. Man vil se hva Donald Trump sa i sin siste Twitter melding, osv.
Andre sa at de brukte sosiale medier av ren kjedsomhet. De brukte det som en slags underholdning for å få tiden til å fly. Da er ikke problemet lenger sosiale medier og skjermer. Da er problemet kjedsomheten.
Foto: Unsplash.com
En må aktivisere ungdom for å få ned skjermtiden. Da slipper man å dra opp mobilen med en gang en ser en gammel klassekamerat på bussen, for å unngå en klein situasjon.
Det er mange ting her i verden som trenger oppmerksomhet, og da handler det om å flytte ungdommers oppmerksomhet fra skjermen over på noe annet. Man kan eliminere kjedsomheten med en hobby eller lignende. Man må lære at man ikke trenger mobilen eller sosiale medier i kleine situasjoner, som når en gammel kamerat går inn på bussen.
Punkt 3 – Tid på sosiale medier:
Det kan være vanskelig å disponere tid til og fra sosiale medier. Vi vet alle at vi noen ganger kan bruke for lang tid på sosiale medier. Rett og slett glemmer vi tiden og blir oppslukt av mobilen.
Til daglig bruker vi sosiale medier og vi klarer ikke alltid å disponere tid til for eksempel lekser eller venner. Sosiale medier gjøre oss oppslukt. Det kan få oss til å glemme de tingene vi holdt på med eller skal gjøre. Om man setter av tid til sosiale medier kan det gi oss viljestyrke, slik at vi får kontroll over bruken av sosiale medier.
Om vi setter av 1,5 time av dagen til sosiale medier, vil vi kunne konsentrere oss om alt annet etter tiden er brukt opp. Da har en tid til sosiale medier, og tid til verden rundt.
Punkt 4 – Sosiale medier er POSITIVT:
Sosiale medier er noe vi ofte hører om, at det ikke er bra for oss, og at det bare skjer nettmobbing der osv. Hvis sosiale medier bare hadde vært negativt, hadde det ikke vært noen som hadde brukt det, og det hadde ikke fantes folk som Mark Zuckerberg (som opprettet Facebook) som tjener penger på vår bruk av sosiale medier, og da hadde aldri sosiale medier blitt et tema.
Sosiale medier kan enkelt formidle et budskap, som budskapet om Jesus. Det skal ikke mye til før en video, et bilde eller en morsom vits har gått verden rundt. Man kan enkelt finne informasjon om noe eller noen, og det uten å bla i en eneste bok. Det er også veldig mye enklere å belyse et tema og ha en mening i vårt samfunn, som for eksempel den «bølgen» som har slått samfunnet vårt nå om ungdommers psykiske helse. Dette er en sak som påvirker mange, og som mange har en mening om, og dette gjør det enklere å spørre om hjelp. Det er enklere å snakke om tabubelagte temaer og å lære om ulike temaene som før nødvendigvis ikke var et tema.
På sosiale medier kan man enkelt snakke med folk fra hele verden og en kan enkelt få seg venner fra resten av verden.
Foto: Unsplash.com
Punkt 5 – SNAKK MED BARNA DINE:
Det er ikke alltid barn og unge vet hva som er lurt å legge ut på sosiale medier eller forstår hva de ulike mediene er ment for. Det kan derfor være lurt å sitte seg ned og snakke med barna dine om sosiale medier. Snakk med oss som om vi er voksne. Vi vet en hel del, så ikke undervurder oss.
Snakk om aldersgrenser. Da er det enkelt å vite hva som er greit å eksponere barna sine for. Aldersgrenser er nemlig satt av folk som hva som er bra for barn å bli eksponert for. Undersøk litt på nettet før du slipper barnet helt løst på internett.
Snakk med barna dine om hva som er lov å si til andre slik at ingen blir såret. Lær de at de må lese gjennom meldingen de sender to ganger før de sender den. Ren folkeskikk gjelder nemlig også på nettet.
Vi vet en hel del,
så ikke undervurder oss.
Vær en god rollemodell for barna dine. Hvis du som forelder hetser folk på nett, og kjefter på alt og alle, vil barnet ditt se på deg og gjøre det samme. Vis dem at du er grei og hyggelig mot andre – OGSÅ PÅ NETT!
Foto: Unsplash.com
Sett regler angående sosiale medier. For eksempel hva man kan legge ut eller hvor lang tid man får på nett. Forklar de konsekvensene av det de deler. Ting som blir delt på sosiale medier er nemlig veldig vanskelig å få fjerne! Det blir som en tatovering. Gå gjerne gjennom nettvettreglene med dem.
Noe som er ekstremt viktig å snakke om er mobbing på nett. Det at man snakker om mobbing på nett, kan stoppe det før det skjer. Det å lære barna sine å være grei er viktig! Det er ikke greit å mobbe, uansett om det er ved direkte kommunikasjon eller om det er via en skjerm!
Konklusjon på problemstilling:
Vi må komme til en konklusjon på problemstillingen vår. Det er nemlig ikke så vanskelig å få med seg hva barna dine gjør på nett. Lag en retningslinje som de kan følge fra starten og ting vil bli enkelt. Sosiale medier er positivt, lær dem å bruke det riktig og lær dem at det er til for å dele positive ord og bilder. Ikke negative ord. Og vær en god rollemodell!
Og husk! Hvis barna dine klarer det, klarer du det også!
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Priskrig, julekalendere og Jesu gjenkomst
Barn og unge preges av mengden kjendisprogrammer, der de selv drømmer om å en gang i fremtiden skinne som en kjendis.
Ukas ros til stortingspresident Masud Gharahkhani
Denne uka gir vi Ukas ros til stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) for å løfte fram julegudstjenester som en viktig arena for fellesskap i flere av landets medier. Under mandagens Dagsrevyen forsvarte han julegudstjenester som en essensiell del av vår kulturarv...
Dette kan du se på tv i julen
Lurer du på hva som sendes på TV i julen? Som engelen Gabriel sa: "Frykt ikke!" Vi har laget en oversikt for deg. Her er noen av høydepunktene fra advents- og juleinnholdet som venter på TV-skjermen:Julekalendere:Julekalendere på NRK: I år kan du følge med på...