Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Slaveri i Bibelen

av | 7. nov, 2023 | Nyheter

Slaveri i Bibelen

av nov 7, 2023

Av Marcus Vindenes, HeltFri.net

Slavehandelen har gjennom flere århundrer blitt forsvart som en del av kirkens lære. Kirken har skaffet seg urimelig mye rikdom på bekostning av menneskeliv. Heldigvis vendte vi om fra vranglæren, fordi kirken forstod at Gud ikke har gradert menneskers verdi ulikt, men skapt alle på lik linje, med en enorm verdi.  

I slutten av oktober kunne vi lese Skeivt Kristent Nettverk sin respons til ressursen Identitet og Seksualitet. Ikke overaskende ville de ikke anbefale denne ressursen. Jeg stusser deres argumentasjon: “Slaveriet er ikke Guds gode ordning og ikke en del av Guds ord til oss i vår egen tid, selv om de bibelske forfatterne i sin tid forsvarte slaveriet”.  

Marcus Thomas Vindenes jobber som rådgiver i HeltFri.net, og har mastergrad i slaveri og frigjøring. 

 Kirken og dens vranglære  

Det kan være vanskelig å forstå Bibelens syn på slaveri, spesielt når vi leser at ordet slaveri blir brukt i Bibelen. På den ene siden vet vi at det var kristne som var med å avskaffe slaveriet på 1800-tallet. På den andre siden leser vi om hvordan Gud legger til rette for slaveri for Israel. Så hva sier egentlig Bibelen om slaveri? 

La meg si dette klart og tydelig: Det var overbevisning ut fra Skriften som fikk kirken til å konkludere med at slaveri ikke er en god, gudgitt ordning og måtte avskaffes. Det var ikke erfaringene til slavene som førte til avskaffelsen.   

 

Slaveri i Det gamle testamentet  

Vi kan lese om to ulike former for slaveri i Det gamle og Det nye testamentet. Vi kan begynne med å se på Det gamle testamentet.   

I konteksten av Det gamle testamentet lærer Gud Israelittene hvordan de skal styre nasjonen, og snakker til et spesifikt folk, til en spesifikk tid, med en spesifikk hensikt, fra Gud til sitt folk. Når vi hører ordet slaveri, tenker vi gjerne på kriminalitet, som tvungen prostitusjon og annet tvangsarbeid. Israelittene kjente godt til hva slaveri var, da de selv hadde vært slaver i Egypt. Men slaveriet som omtales i mosebøkene var ikke en brutalitet, hvor menneskeverdet ble krenket og friheten blir tatt fra en. Dette var faktisk en ordning som var med på å sette mennesker i gjeldsfrihet. Ikke bare i gjeldsfrihet, men de fikk med seg småfe og mer (5. Mos 15,12-14).  

 

Slaveriet som beskrives til Israel i det gamle testamentet (2. Mos 21) handler om hvordan mennesker skulle tilbakebetale gjeld. Om en lånte penger fra noen i gammeltestamentlig tid, betalte en ikke renter, men en måtte fremdeles betale pengene tilbake (2. Mos 25,35–37). Se for deg at du hadde 3-4 år med dårlig avling. Du ble nødt til å ta opp et større lån, år etter år. Kanskje den eneste måten å komme seg ut av denne gjeldskrisen, var å tilby deg selv og ditt hus sin arbeidskraft, til den du har lånt penger av? 

 

Dette er slaveriet i Det gamle testamentet. Det var en ordning for å hjelpe mennesker ut av gjeld. Det var satt tydelige rammer på hvordan det skal fungere (2. Mos 21), og hvor «slaven» var like mye verdt som mesteren (Job 31,13-15), og hvor både den som var i gjeld og långiveren hadde rettigheter. Det skulle ikke være noe form for vold (2. Mos 21,20–26). I de ti bud påla Gud slavene å holde helligdagen, sabbaten, med mesteren sin (2. Mos 20,8–11). Det skulle heller ikke ta en livstid å tilbakebetale gjelden, og derfor satt også Gud en tidsramme på det (2. Mos 21,2, og 5. Mos 15,12–14), hvor det også var en større enighet om at hvis det var en mindre gjeld kunne tjenestetiden vare mindre enn 7 år. Det var faktisk ikke lov å drive slavehandel, det var strengt forbudt (2. Mos 21,16). Det måtte være en frivillig handling for å betale ned en gjeld (5. Mos. 15,16 og 2. Mos 21,5–6). 

 

Det transatlantiske slaveriet, altså det moderne slaveriet, bryter med alle av disse budene Gud ga til israelittene. Slaveriet i Det gamle testamentet var ikke en form for økonomisk vinning eller et maktmisbruk. Det var med på å løfte mennesker ut av fattigdom, ut av gjeld og inn i et nytt liv.  

 

Slaveri i Det nye testamentet  

Videre i Det nye testamentet er slaveriet blitt mer likt det vi tenker i dag. Israel er under romersk styre og verden er blitt mer globalisert. Samtidig er slaveri et vidt begrep som beskriver mange former for arbeid og tvangsarbeid. Det er vanskelig for oss å forstå i et så individualistisk samfunn som vi lever i nå. Det fantes slaver som jobbet som lærere, artister, arkitekter og andre normale yrker. Men også de grove formene for menneskehandel som prostitusjon, krigsslaver og lignende. Hvordan disse slavene hadde det, da som nå, kom an på hvor godt slavemesteren tok seg av dem.  

 

Det er forståelig at man kan kritisere Jesus og Paulus i Det nye testamentet slik Skeivt kristent nettverk gjør. Hvorfor snakket de ikke tydeligere om slaveriet i brevene og evangeliene? Hvorfor stod ikke Jesus, Paulus eller Peter frem for sakens skyld? Jo, det står veldig tydelig i et par skriftsteder i det nye testamentet om slaveri, og hvorfor det er feil (1 Tim 1,10 og Åpenbaringen 18,13).  

 

Igjen må vi lese tekstene i Det nye testamentet i sin helhet og i kontekst. Vi må også huske at tekstene i Det gamle og Det nye testamentet ble grunnlaget for overbevisningen om at slaveri var feil, og resulterte i avskaffelse av slaveriet. Samtidig har Det nye testamentet et budskap om hvordan Guds kraft forandrer mennesket fra innsiden ut, uansett hvilken rolle du har i samfunnet, eller hvem du er (Gal 3,28, Kol 3,11). Til og med Jesus tok på seg skikkelsen av en slave/tjener (Joh 13,12-17). 

 

Å bygge teologi på menneskelige erfaringer  

Det er en sunnhet i å lytte til menneskelige erfaringer og lære av andre. Kjernen i teologien er at Guds ord står fast og er konstant. Derfor er det ikke menneskers erfaringer som skal styre teologien vår. Det var ikke erfaringene til slavene som bygget teologien til avskaffelsesforkjempere på 1800-tallet, men overbevisning ut fra Skriften. Om det er erfaringene til mennesker eller en gruppe mennesker vi skal velge å lytte til, blir det mange ulike teologiske utfall. Vi som mennesker har jo alle ulike erfaringer, tanker og følelser.  

 

Om det er menneskelige erfaringer som skal styre vårt bibelsyn, så må vi legge ned disippelskapet. Jesus sa til sine disipler: Om vi ønsker å følge han må vi fornekte oss selv, ta opp vårt kors og følge ham (Matt 16:24). Med andre ord, troen kan koste oss livet. Hvilke erfaringer skal styre vårt disippelskap? 

 

Ur-synden vår var at vi tok Guds gode vilje ut av sentrum av vårt liv og byttet den ut med vår egen vilje. I en tid hvor bibelsyn, disippelskap, kropp, identitet og seksualitet blir diskutert fra alle kanter, står vi alle i fare for å «tape» diskusjonen med mindre Gud er i sentrum av den. Å velge menneskelige erfaringer som utgangspunkt for teologien blir lite holdbart. Likevel er det verdifullt for kirken å lære av disse erfaringene hvor vi tråkker feil. Det blir en påminner om hvor vi må slippe Guds kjærlighet inn i sentrum igjen.

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli fastgiver eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Gud kan gjøre tøffe ting til noe bra!

Allerede før de giftet seg, visste Elisabeth og Alexis at Gud hadde en spesiell plan for dem som ektepar. Nå reiser Alexis landet rundt og snakker til unge om identitet, seksualitet, kjønn og porno.   

#

Siste innlegg

$
Hvor ble Kristi himmelfartsdag av?

Hvor ble Kristi himmelfartsdag av?

I år var både muslimenes id-feiring og Kristi himmelfartsdag på samme dag. På Dagsrevyen var det kun reportasje fra førstnevnte. Les ukas Mediekommentar av Jarle Haugland her!

«Jeg hater deg»: Her har det sviktet i mange ledd

«Jeg hater deg»: Her har det sviktet i mange ledd

Refrenget skrevet i starten av mediekommentaren blir sunget av et barnekor. Et ekte barnekor. I musikkvideoen vil du kunne telle 14 jenter og gutter som med et smil om munnen synger «Jeg håper du dør i natt».

Jakter ekte frihet

Jakter ekte frihet

– Det skal være en bedre opplevelse å møte meg enn å følge meg, sier pastor og influenser Thomas Neteland.

Har vi et balansert kroppsfokus i 2021?

Har vi et balansert kroppsfokus i 2021?

Hvorfor vil alle se like ut? Hvorfor ønsker så mange å endre på den naturlige kroppen sin? Hva skjedde med kroppsidealene våre? Går det an å være fornøyd med den kroppen man har? Les ukas Mediekommentar!

Den viktige dialogen

Den viktige dialogen

«Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å snakke med barna om det de ser på skjermen. Alt har jo med verdier og tro å gjøre.»

Hvorfor heier du ikke på meg?

Hvorfor heier du ikke på meg?

Kan heiaropene i altfor stor grad bli det som definerer verdien av det arbeidet eller den aktiviteten man utfører? Hør hva Alexis sier.

Hvor langt ut skal man zoome?

Hvor langt ut skal man zoome?

Tekst: Jarle HauglandI Vårt Land 9.april oppfordrer Erik Andreassen oss til å zoome ut i møte med teologiske spørsmål. Årsaken er at jeg har...

Fortell Kari og Ola at Jesus lever!

Fortell Kari og Ola at Jesus lever!

Påskens budskap er essensen i troen vår! Men hvorfor er det så viktig for oss å dele dette med Kari og Ola? Les eller hør hva Jarle sier i ukas mediekommentar.

Skjermfri uke i koronatid

Skjermfri uke i koronatid

Et år etter korona kom til Norge, ønsker Tro & Medier å hjelpe folk til å bli mer bevisst sin skjermbruk. Skjermfri uke avholdes fra fredag.

Kritisk sans og snute

Kritisk sans og snute

Hva tror du på og hva lar du være sannheter i ditt liv? Dette, og mer til, diskuterer Cathrine om i ukas Mediekommentar!

#
$