Ukas ros går til Elisa Vagle og TV2

Jeg tror påsken er det sterkeste stedet å begynne i møte med motløsheten, håpløsheten og uroen som preger vår verden så sårt. Gud ble menneske, og Guds sønn var godt kjent med dødsangst i Getsemane. Men han gikk hele veien til Golgata og vant seier.

Jeg brukte litt tid på å fordøye nyheten, før jeg orket å gå inn på noen aviser for å se hva som var skrevet. Det jeg så var rystende. Vi kunne vel alle kjenne på avmakt og hjelpeløshet den dagen. Goliat mot David. Jeg fant meg selv på kne, dekket i tårer og snørr noen timer etterpå. I bønn for Ukraina og menneskene som så urettferdig står midt mellom en stormakt og dens mål.

Det at man kan ta imot Guds ord uten å bruke øynene ga meg et helt annet bilde på hva historiene betyr. Det tillot meg å i større grad bruke kreativitet, som er gitt av Gud, til tolkning. Det oppleves mer visuelt og ekte, og det tilfører virkelig mye godt inn i min tro og mitt gudsliv.

Denne gangen sender vi ut to parallelle mediekommentarer. I forkant av fastetiden: Handler det gode livet om å redusere de digitale distraksjonene eller om å gripe de digitale mulighetene?

Jeg er redd for at noen fra neste generasjon snur seg til oss og spør, i kjølvannet av sårede og ødelagte mennesker: «Hvorfor gjorde dere ikke mer?

Av Alexis Lundh«Vebjørn er oppriktig – og det trodde jeg aldri at skulle komme ut av min munn – en fantastisk mann», uttalte Farmen-deltaker...

Av Jenny Ofrim Bruvik«Nytt år og nye muligheter», sier man ofte etter rakettene har skutt sin fart opp og tegnet lyse bilder på den mørke himmelen....

Det blir stadig vanskeligere å finne det kristne julebudskapet på NRK Super. Men hvem sitt ansvar er det? 

Vi ble kanskje sjokkert, men jeg er redd for at effekten var kortvarig. Vi ristet på hodet over hva noen ungdommer på Sørlandet gjorde, og livet gikk videre med nyere nyheter eller statuser på Facebook.