Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

5 tips til samtale «På tro og Are» – episode 3

av | 17. nov, 2017 | Nyheter

5 tips til samtale «På tro og Are» – episode 3

av 17. nov 2017

«Jeg har begynt å kjenne på fristelser», bekjenner Are i tredje episode av «På tro og Are». Han fortsetter: «Jeg begynte ikke med dette for å få sex, penger eller makt. Men likevel kjenner jeg at det sniker seg litt inn.» I denne episoden er det religiøs maktmisbruk som er i fokus.

 

«På tro og Are» gir kristne en mulighet til å starte gode trossamtaler rundt middagsbordet, med naboen eller i lunsjen på jobb. Her er noen spørsmål du kan snakke om etter tredje episode.

1. Krever Gud blind lydighet? 

«Blind lydighet krever jeg. Bare gjør som jeg sier, så skal alt gå bra», forkynner Are til massene. Er det et slikt bilde vi har av Gud?

Dessverre er det ikke vanskelig å finne religiøse ledere, også i kristne sammenhenger, som ikke godtar kritikk og undertrykker mennesker. Men går disse lederne i Guds fotspor? Bibelen er en kjærlighetshistorie. Fra begynnelse til slutt handler den om Guds relasjon til menneskene. Det elskende paret i Salomos høysang, lignelsen om den bortkomne sønn og «Den lille bibel» i Joh 3,16 er bare tre eksempler på hvordan Bibelen beskriver Guds relasjon til menneskene. Han elsker oss, han gav sitt liv for oss og ber om vår kjærlighet tilbake. Det er noe helt annet enn blind lydighet. Hvorfor ser da mange på Gud som en Gud som krever?

2. Er religion en snarvei til sex, penger og makt? 

Are strever med maktens fristelser i denne episoden og er bekymret. «Jeg er redd for at den mørke siden skal ta over», sier han i samtale med professor i religionsvitenskap, Asbjørn Dyrendal. Professoren bekrefter faren for maktmisbruk og sier: «Det inntreffer i alle sosiale sammenhenger der vi har tilstrekkelig mange nok mennesker sammen over lang nok tid. Ikke bare i religioner, men idrettslag, universiteter og alle slags bedrifter.»

Det er forferdelig trist når mennesker opplever religiøse overgrep. Barn blir skadet for livet ved fysisk, psykisk eller åndelig misbruk. #MeToo-kampanjen, der kvinner står frem og forteller om seksuelle overgrep, har dessverre også materiale å hente fra kristne sammenhenger.

Her er vi nok i kjernen på hva det andre budet mener: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn». Dette budet handler ikke først og fremst om banning, men om hva vi gjør i Guds navn og hvordan vi som troende representerer ham. Maktmisbruk vil oppstå, men vi må i ord og handling vise at dette er stikk i strid med Bibelens budskap. Og vi må være takknemlig for alle kritiske søkelys som bidrar til å få sannheten frem i lyset.

Dyrendal peker på to moment som kan bidra til å holde frekvensen for slik maktmisbruk nede:

  • Sørg for at de viktigste arenaene hvor maktmisbruk kan forekomme har innsyn fra flere forskjellige grupper, slik at de kan se hva som skjer.
  • Ha et verdisett i bunn som er tydelig på hva man skal unngå.

3. Bidrar religiøse bud til å holde mennesker nede? 

«Men da burde jeg jo hatt med i budene at man ikke skal drive med seksuelle overgrep. Du skal ikke lure til deg penger og grabbe til deg makt», responderer Are på professorens råd. «Det begynner å ligne på en religion eller to vi har hørt om», sier Dyrendal. Mens vi i flere tiår har opplevd en antiautoritær vind og motstand mot religiøse bud, viser dette innslaget at bud, regler og grenser i seg selv ikke er skadelig. Joda, det har blitt brukt som nyttige redskap til å styre mennesker dit man vil. Men gode bud bidrar til å beskytte og skape rammer slik at et godt liv kan vokse og at mennesker kan være trygge på hverandre i et sosialt fellesskap.

Grenser er ikke negative i seg selv, tvert imot. Spørsmålet blir heller hvor sunne grenser skal gå og hvem som har mandat til å sette disse grensene.

4. Hva er forskjellen på sunn og usunn tro? 

I denne episoden møter Are daglig leder i Hjelpekilden, Hilde Langvann. Hjelpekilden er en organisasjon som skal gi hjelp og støtte til mennesker som er i en bruddprosess med lukkede, religiøse miljøer.

Langvann sier: «Å ha en tro kan gi en positiv dimensjon til et menneskes liv. Det å tilhøre en menighet kan gi deg nettverk og tilhørighet. Men det er forskjell på sunn og usunn tro. Noen ganger kan et religiøst miljø være kvelende for individet. Det blir for trangt å være menneske.» Et faresignal, ifølge Langvann, er når tilhengerne ikke får stille kritiske spørsmål, men må adlyde lederen.

Det er verdt å samtale om hva som er forskjellen på sunn og usunn tro. Hva kjennetegner en tro der man kan puste fritt? Og hva mener Paulus når kan skriver: «Hvor Herrens Ånd er, der er frihet»?

5. Hvorfor er religiøs identitet så viktig? 

Religiøs identitet kommer også på agendaen i denne episoden, og omskjæring av gutter blir tema. Når dette kommer opp i en episode som handler om religiøst maktmisbruk, er tonen på mange måter satt.

Vi møter både eks-muslimen Cemal som forteller en vond historie om sin opplevelse, samtidig som den kulturelle jøden Nikolaj mener at omskjæringen ikke var et dårlig valg hans foreldre tok for ham. Nikolaj er ikke religiøs, men opplever det gir ham tilhørighet til et fellesskap.

«I Stjernestøvets søskenbarn skal vi ikke omskjære noen. Ikke skal vi trekke ut negler eller skjære av øreflipp eller lillefingre», sier Are. Skikken med å omskjære barn kan diskuteres, men dette er en fordumming av debatten.

Temaet er komplisert, og argumentene som går på helse strekker seg fra at det er overgrep å operere et friskt barn, til dem som peker på at dette er et lite inngrep og at forskning kan vise til overveiende positive helseeffekter. For eksempel er majoriteten av menn i USA omskåret, de færreste av religiøse grunner.

Hvorfor er religiøs identitet så viktig? Og er det mulig å forstå skikken med omskjæring uten å forstå religiøs identitet?

Tro kan være vanskelig. Tro kan være vondt. Men tro er også vakkert. Det er på tide å snakke om tro, midt i vår hverdag. NRKs «På tro og Are» kan hjelpe oss til det.

Ønsker du å gi en gave og bidra til å gjøre Jesus synlig i mediene?
Ved å bli Mediepartner i Tro & Medier eller gi en gave på Vipps til 55256, hjelper du oss til å nå lenger.

Foto: NRK

Fikk du med deg?

#

Siste innlegg

$

Immanuel, håpet for en verden i kaos

Finnes det noe håp for verden i dag? Nyhetsbildet i mediene kan få det ubehagelige spørsmålet til å melde seg. Er vi overgitt til oss selv i en tilsynelatende håpløs oppgave med å skape mening i en verden i krise? Mediebudskapet kan gi næring til frykt, uro og angst, ikke minst i møte med både klimakrise og terrorfrykt.

F&M roser «Norske helter»

F&M roser «Norske helter»

– Jeg er riktignok lettrørt, men da jeg så dette programmet, slet jeg med tårene. Det er flott å kunne hedre hverdagshelter, sier Jarle Haugland i Familie & Medier.

Kroppspress, Harald Eia og sunne valg

Harald Eia klikker når han hører snakk om kroppspress. Han hevder at det har skjedd en utvikling fra å snakke om kroppsideal til nå å snakke om kroppspress. Og problemet kommer i følge Eia av at vi er blitt for empatiske, at vi tar for mye hensyn «til den 20 % av befolkningen som er de mest sårbare og nevrotiske blant oss».

La oss rive ned båsene

"Jeg vil begynne med en avgrensning", sa Kåre Melhus da han entret talerstolen under Mediedagen "Troens plass i...

F&M roser «Norske helter»

F&M roser TV2 livsstil for FML-dokumentarene

– Vi får et spennende bilde inn i livene til ungdommer fra helt ulike miljø. De unge presenteres med respekt og ærlighet. Ekstra spennende er det at TV2 også tar med en profilert kristen, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Medier.

F&M roser VG+/VG Helg for «gift på nytt»

– Det er prisverdig at VG velger å vie så stor plass til tre nære, vonde, ærlige og samtidig vakre historier om ekteskap som gikk i stykker – og veien tilbake til helbredelse og fornyet kjærlighet.

F&M roser Aftenposten for Eksmuslimene

– God, åpen og saklig religionskritikk er viktig. Vi som tror skal våge – ja, vi skal også være takknemlig for – at pressens kritiske søkelys rettes mot oss, sier Jarle Haugland.

Blikkene som forsvant

Noen har stjålet blikkene våre. Uten at vi har merket det. Den ene dagen så vi inn i hverandres øyne. Den neste dagen var både blikk og tanker rettet mot skjermen. Bort fra hverandre.

F&M roser VG for «Nedlasterne»

– VG har avdekket et av de mørkeste områdene i samfunnet vårt og satt søkelyset på grusomhetene barn opplever. Med dette tar de sitt samfunnsansvar på alvor.

F&M roser NRK for misjonsdokumentarer

NRK har de siste månedene servert flere gode misjonsdokumentarer på TV. – Har tar NRK ansvar for å vise en viktig del av den norske historien, sier Jarle Haugland.

Jo, ytringsfriheten trenger et «men», Hanne!

Det er krevende å balansere mellom en uforbeholden kamp for ytringsfrihet og en diskusjon om hvordan friheten forvaltes best. Om vi tar en av disse for gitt, er veien kort til at den siden forsvinner. Og det frie samfunnet blir skadelidende.

Når følelsene løper løpsk

Jeg undres stadig over min evne til å la meg begeistre, frustrere og berøre. En setning eller et bilde er nok til å sette sterke følelser i sving.

Den fraværende gråten

Noen ganger har jeg bare lyst til å sitte stille i båten og vente til stormen går over. Slik har jeg det nå. Skal jeg skrive noe om 22.juli-terroren og Guds rolle i denne?

F&M roser NRK for etikkredaktør

Per Arne Kalbakk er ansatt som etikkredaktør i NRK, en nyopprettet stilling hos allmennkringkasteren. Familie & Medier roser kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen for denne endringen: – Det er et tydelig signal, både internt og eksternt, at medieetikken settes høyt i NRK, sier Jarle Haugland, daglig leder i F&M.

Er kristne feige?

Er kristne som ikke går inn i den offentlige debatten feige? Eller finnes det grunner for å holde seg borte fra den?

F&M roser webpastor Asbjørn Kvalbein

– Vi håper at hans arbeid kan være til inspirasjon for andre, uansett alder, som ønsker at evangeliet skal nå ut til nye mennesker i vår tid, sier Jarle Haugland i Familie & Medier

#
$