Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Fem ting å lære av Tro & Mediers grunnleggere – 85 år etterpå

av | 29. apr, 2020 | Mediekommentaren

Fem ting å lære av Tro & Mediers grunnleggere – 85 år etterpå

apr 29, 2020

Hva ville stifterne av Norges Kristelige Lytterlag, nå Tro & Medier, tenkt om de hadde sett medievirkeligheten i 2020? 

Foto: Unsplash.com

Av Jarle Haugland

daglig leder i Tro & Medier

Forutså de utviklingen? Nei, det må vi regne med de ikke gjorde; de responderte først og fremst på et behov i sin tid.
Men jeg tror likevel, i anledning 85-årsdagen for oppstarten av den felleskristne medieorganisasjonen, det er klokt å spørre seg om stifterne har noe å lære oss i dag. Jeg har fem punkt som er relevante langt utover vår organisasjon:

1. De var visjonære

Foranledningen for oppstarten av Norges Kristelige Lytterlag 30.april 1935, var at NRK hadde startet med faste radiosendinger to år tidligere. Dermed møttes kristenledere som Ole Hallesby, H. E. Wisløff og Ludvig Hope for å samle kristen-Norge i en felles organisasjon for å bidra til at dette nye mediet kunne bli brukt til Guds rikes beste. De ante nok ikke hvor enorm innflytelse mediene ville få over våre liv, 85 år senere. Men de var fremsynte og forutså allerede da at her var en samfunnsarena hvor kristenfolket måtte bidra aktivt. Så langt jeg kan se i vårt arkiv, brukte de lite tid på å se bakover for å bevare noe som hadde vært. I dag ville vi kanskje brukt de litt utslitte ordene «proaktive» og «fremoverlente» om kristenledernes visjonære dannelse av en ny organisasjon. Slik enhver organisasjon har godt av å lete i røttene etter oppstartens visjon og gudgitte brann, er det også viktig å spørre i dag: På hvilken måte kan vi som kristen-Norge, Kristi kropp, forme (medie)fremtiden til Guds ære? Her ligger det utrolig mange spennende muligheter.

2. De var bevisst menighetens samfunnsansvar

Det er ikke uten grunn at mediene etter hvert ble kalt for «den fjerde statsmakt», og stifterne så det som sitt ansvar å være til stede på mediearenaen for å påvirke med godhet, sannhet og den kristne tro. Det samfunnsansvaret har vi fortsatt i dag som kristne: å se utover oss selv og være et vitne om Jesus Kristus, alt han gjorde og lærte, på alle samfunnets områder. Det er inspirerende å se at Tro & Mediers oppdrag er like levende og dagsaktuelt i dag som for 85 år siden.

3. De hadde fokus på å bevare og styrke hjemmene

Det første medlemsbladet som kom ut, het «Vern ditt hjem», noe som signaliserer et viktig budskap. Folk hadde nå skaffet seg en radio i sine hjem, en verdiformidler av godt og mindre godt. Norges Kristelige Lytterlag hadde et positivt grunnsyn på radioen, de hadde til og med et radiofond der de delte ut radioer til syke og trengende. Men samtidig så de at det var behov for hjelp til å ta gode radiovalg. De skulle bare visst … I dag har vi hele verden tilgjengelig i lommene – og de siste ukers debatt om pornografi i koronatiden viser at behovet for å verne, hjem, ekteskap og eget hjerte, er større enn noensinne. Det foregår en åndskamp om menneskers sjel, og vi som kristenfolk må stå sammen for å styrke ekteskap, barn og familierelasjoner.

4. De var tverrkirkelige

I første utgave av «Vern ditt hjem» skriver de: «Vi fylles (…) med takk fordi Norges Kristelige Lytterlag er sprunget frem av praktisk talt alle kristelige organisasjoner i og utenfor statskirken i vårt land». Dette er en verdi som er viktig også i vår tid. I ett av Tro & Mediers 12 postulater står det: «Oppdraget er for stort til at vi kan være alene». Og i Jesu bønn i Joh 17 ber han om enhet for Guds folk. Dette er to viktige grunner til at vi alltid må søke sammen, så langt det er mulig, i enhet, gjensidig kjærlighet og samarbeid. Oppdraget er tiltenkt hele Kristi kropp, og vi må la oss utfordre av Lausannebevegelsens uttalelse i Cape Town-erklæringen: «En splittet kirke har intet budskap til en splittet verden. Det at vi som kirke ikke makter å leve i forsonet enhet, er en hovedhindring for ekthet og effektivitet i misjon.»

5. De hadde evangeliet som basis og drivkraft i alt arbeidet

«Dersom arbeidet ikke drives i Jesu navn til Guds ære, er alt forgjeves», skrev de i medlemsbladet. Formålet til organisasjonen fra starten var «i størst mulig utstrekning å gjøre kringkastingen til et tjenlig arbeidsredskap i Guds rike til ære for Ham, hvis navn vi bærer». Dette fokuset må vi aldri miste! Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hvorfor tror vi, 85 år etter oppstarten, at Tro & Medier fortsatt har en viktig rolle å spille? Jo, fordi skjermene omgir oss og fyller hverdagen vår. Og vi lengter etter å se en medievirkelighet som gir Gud ære og gir mennesker et sant og frigjørende møte med Jesus Kristus. Derfor kommer vi også i fremtiden til å jobbe for godhet, sannhet og tro i mediene.

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]

Gud kan gjøre tøffe ting til noe bra!

Allerede før de giftet seg, visste Elisabeth og Alexis at Gud hadde en spesiell plan for dem som ektepar. Nå reiser Alexis landet rundt og snakker til unge om identitet, seksualitet, kjønn og porno.   

#

Siste innlegg

$
Gi barna Jesus på skjermen!

Gi barna Jesus på skjermen!

De siste 15 årene har gitt oss en medierevolusjon uten sidestykke. Midt i dette står barna. Les ukas Mediekommentar.

Hvor ble Kristi himmelfartsdag av?

Hvor ble Kristi himmelfartsdag av?

I år var både muslimenes id-feiring og Kristi himmelfartsdag på samme dag. På Dagsrevyen var det kun reportasje fra førstnevnte. Les ukas Mediekommentar av Jarle Haugland her!

«Jeg hater deg»: Her har det sviktet i mange ledd

«Jeg hater deg»: Her har det sviktet i mange ledd

Refrenget skrevet i starten av mediekommentaren blir sunget av et barnekor. Et ekte barnekor. I musikkvideoen vil du kunne telle 14 jenter og gutter som med et smil om munnen synger «Jeg håper du dør i natt».

Jakter ekte frihet

Jakter ekte frihet

– Det skal være en bedre opplevelse å møte meg enn å følge meg, sier pastor og influenser Thomas Neteland.

Har vi et balansert kroppsfokus i 2021?

Har vi et balansert kroppsfokus i 2021?

Hvorfor vil alle se like ut? Hvorfor ønsker så mange å endre på den naturlige kroppen sin? Hva skjedde med kroppsidealene våre? Går det an å være fornøyd med den kroppen man har? Les ukas Mediekommentar!

Den viktige dialogen

Den viktige dialogen

«Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å snakke med barna om det de ser på skjermen. Alt har jo med verdier og tro å gjøre.»

Hvorfor heier du ikke på meg?

Hvorfor heier du ikke på meg?

Kan heiaropene i altfor stor grad bli det som definerer verdien av det arbeidet eller den aktiviteten man utfører? Hør hva Alexis sier.

Hvor langt ut skal man zoome?

Hvor langt ut skal man zoome?

Tekst: Jarle HauglandI Vårt Land 9.april oppfordrer Erik Andreassen oss til å zoome ut i møte med teologiske spørsmål. Årsaken er at jeg har...

Fortell Kari og Ola at Jesus lever!

Fortell Kari og Ola at Jesus lever!

Påskens budskap er essensen i troen vår! Men hvorfor er det så viktig for oss å dele dette med Kari og Ola? Les eller hør hva Jarle sier i ukas mediekommentar.

Skjermfri uke i koronatid

Skjermfri uke i koronatid

Et år etter korona kom til Norge, ønsker Tro & Medier å hjelpe folk til å bli mer bevisst sin skjermbruk. Skjermfri uke avholdes fra fredag.

Kritisk sans og snute

Kritisk sans og snute

Hva tror du på og hva lar du være sannheter i ditt liv? Dette, og mer til, diskuterer Cathrine om i ukas Mediekommentar!

#
$