Av Simen Søvik
kommunikasjonsleder
i Tro & Medier
Illustrasjoner: Ragnhild Alise Apelthun Emblem
Jeg har ikke levd mer enn i overkant av et kvart århundre, men likevel kan jeg mimre tilbake til den gangen min far koblet meg opp på internett for å spille, men ikke mer enn i en halvtime – da ble det dyrt. Teknologien har skutt fart siden jeg satt i baksetet, på vei til familieferie, og hørte på de nøye utvalgte kassettene på en gul Walkman.
Nå foregår nærmest alt, hele livet mitt, på mobilen.
Det er ikke slik at det plutselig gikk opp for meg, men tanken festet seg virkelig i Skjermfri uke, som Tro & Medier arrangerte før påske. Det er sjeldent datamaskinen er i drift utenom jobb. Tv-en brukes som et slags avslapningsmedium på kveldstid etter en lang dag – den gir meg lite fornuftig, mest underholdning.
Det er slikt man savner under Skjermfri uke, men som man strengt tatt ikke trenger. Kveldsmat og bibellesning var en meget god erstatning flere kvelder.
Mobilen derimot. Den var det tungt å legge fra seg.
Det smarte livet
Mye av kommunikasjonen min forsvant idet jeg logget av Facebook og Instagram. Andre hjelpemidler som kart og kokebok ble utilgjengelig. Fotballkamper på tv var utelukket, men radioen finner jeg på mobilen.
Den smarte telefonen er blitt mitt viktigste redskap i hverdagen. Klokke, bank, busskort, radio, podkast, kommunikasjon, kart og underholdning. Ja, jeg er avhengig av mobilen til unødvendige ting som sosiale medier og scrolling etter gode tilbud i butikker og på Finn.no, men jeg er faktisk også avhengig av mobilen for at livet mitt skal gå opp.
En skjermfri uke handler ikke bare om å kaste skjermene i bosset og bevege seg 50 år tilbake i tid. Det handler mer om å ta kontroll over skjermen. Reflektere over bruken og selv bestemme hva som er viktig for meg og mitt liv.
Ja, jeg trenger mobilen til å betale regninger. Ja, jeg trenger mobilen for å kjøpe bussbillett og til å finne frem til hus jeg aldri har besøkt. Men trenger jeg å være oppdatert på hva andre driver med eller kan jeg vente til vi treffes og få det fortalt?
– Godt for meg
Radio 3,16 gjorde flere intervjuer med deltakere som var med på Skjermfri uke og rektor ved Hedemarken Friskole, Hilde Sætrang, sa det på en god måte:
– Jeg prøver å logge av og unngå avbrytelsene. Det blir en rastløs livsstil. Det er utfordrende å ikke sjekke mobilen, men jeg tror det er godt for meg å selv velge hvilke inntrykk jeg skal ta inn.
Akkurat det sitter jeg også igjen med. At det er godt å selv velge hvilke inntrykk jeg skal ta inn. Jeg savnet ikke den unødvendige skjermbruken, men jeg fikk øynene opp for hva jeg må bruke skjermen til. Forhåpentligvis kan tankene jeg sitter igjen med etter uka hjelpe meg til å ta kontrollen tilbake – til å bli min egen mediesjef.
Godt å slippe presset
Rektoren tok med seg en av 10.klasseelevene til intervjuet med Radio 3,16, Oda Valland Nordli. På ungdomstrinnet har de innført mobilfrie friminutt. Ikke så populært i starten, men Oda tror det er positivt i det lange løp med den skjermfrie sonen.
– Man føler at man går glipp av mye som skjer andre steder, men selv om man ikke innrømmer det, er det litt deilig å legge bort mobilen. Det er et visst press til å være til stede i sosiale medier. Det er godt å slippe det, sa hun til Radio 3,16.
Positive opplevelser
Siden Skjermfri uke så livets lys for åtte år siden har interessen fra samfunnet og mediene økt sakte, men det siste året har vår skjermbruk blitt enda tydeligere løftet frem i mediene. Vi har sett en debatt om mobilbruk ved skoler, elever som har skjermfrie friminutt og enkelte skoler som har egne skjermfrie uker.
Fra i fjor har vårt arrangement på Facebook hatt en 70 prosent økning i deltakere. Tilbakemeldingene er gode og jeg har lyst å dele noen med dere.
«Det enorme behovet etter å konstant sjekke mobilen går gradvis bort etter noen dager med tilvenning. Det er SÅ sunt og nødvendig. Det er godt å ikke være pålogget og tilgjengelig.»
«Nå har vi kjøpt puslespill på 1500 brikker og er opptatt med det – til og med mor og far er hekta! Vi har også begynt å skru av WiFi´n i perioder på dagen. Og selvsagt hele natta.»
«Første dag var vanskelig for alle. Spesielt for barna som er fortnite-avhengig. Men uken gikk over all forventing. Barna var med på å lage mat på kjøkkenet. Vi har spilt mye spill. Puslet rekordmange puslespill. Alle har vært ute å lekt, også mor og far som ellers syns at det er deilig når ungene går ut alene.»
«Det var i grunnen ganske gøy å switche over til en Nokia 3310, men litt stress med billettkontroll på bussen. I stedet for å spise middag og se på en serie, satt jeg meg ned med kompiser, inviterte flere på besøk osv. Det var en god uke – og kjenner det var godt for meg å ha denne uken.»
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
En liten idé ble til verdensvidt misjonsprosjekt
Da Roger Gihlemoen bodde i Tanzania med kone og barn, la han merke til at Rambo-filmer ble brukt som barne-TV. Det ga den prisbelønte animatøren en idé.
Om du er veldig imot menneskehandel, så skal du i alle fall ikke se på porno.
Pornoindustrien henger tett sammen med menneskehandel.
Gud kan gjøre tøffe ting til noe bra!
Allerede før de giftet seg, visste Elisabeth og Alexis at Gud hadde en spesiell plan for dem som ektepar. Nå reiser Alexis landet rundt og snakker til unge om identitet, seksualitet, kjønn og porno.
