Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Makt, privilegier og julens budskap

av | 13. des, 2018 | Mediekommentaren

Makt, privilegier og julens budskap

av des 13, 2018

I et etterkristent land trenger kirken å gjenoppdage julens budskap for å finne sin sjel. 

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.

Jarle Haugland
daglig leder

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.  

Vi er et flerreligiøst samfunn der vi ikke lenger deler en felles «kristelig» overbygning, slik tilfellet var i en tid der så og si alle ble døpt og konfirmert – og skolen tok seg av trosopplæringen i kristendomsfaget. Nå sliter vi kristne med å finne vår plass i et etterkristent land. 

Kan julens budskap gi retning på viktige veivalg kirken står overfor? Og kan disse veivalgene, i større grad enn man aner, være nettopp det samfunnet ellers trenger – i en tid av konflikt, maktkamp og usikkerhet? 

Jeg tar meg den frihet å gi leserne en kort bibelundervisning. Med tanke på Bibelens volum, vil dette selvsagt bli selektivt, men min påstand er at følgende er helt essensielt å forstå for at kirken skal finne sin plass i vårt samfunn.  

Mennesket har alltid klatret, med spisse albuer, maktbegjær og selvhevdelse. Historien om Adam og Eva som spiste av den forbudte frukten, er kjent for mange. Med dette kom synden inn i verden. Drivkraften i fruktspisingen var menneskets drøm om å bli lik Gud. Det var dette djevelen lokket mannen og kvinnen med. Drømmen om å klatre opp på rangstigen og oppnå en guddommelig status. Avsette Gud som Den høyeste og selv innta sentrum i tilværelsen.  

Noen kapitler senereBibelen finner vi historien om folket i Babel som ville bygge et tårn opp til Gud. «La oss skape oss et navn», sa de til hverandre, og ekkoet lyder fortsatt i vår kultur som hyller vinnere, kjendiser og suksessrike.  

Siden da har mennesket klatret. I Det nye testamentet møter vi de åndelige klatrerne, fariseerne og de skriftlærde. De hadde haugevis av bud og regler, jobbet aktivt for at både de og resten av folket skulle følge de gammeltestamentlige skikkene. Klatringen kan fint også ha religiøse farger … Men det er dødens vei å gå. 

I starten av Jesu offentlige tjeneste møter vi den spesielle, nesten mytiske, fortellingen om djevelen som frister Jesus. Satan spiller på menneskets drøm om å være iøynefallende, mektig og populær, men Jesus står imot fristelsen. Han vet at den gode vei ikke er gjennom makt, personlige ambisjoner og suksess. 

Jesu vei, den kristne vei, går i den andre retning. Julen forteller oss om Guds sønn som i kjærlighet gir avkall på sin guddommelige posisjon, stiger ned og blir et menneske og en tjener som gir sitt liv for verdens synd. Her er veien for den kristne kirke i dag: Nedover. For å tjene.  

Dette var også veien de kristne gikk de første tre århundrene, med forfølgelse som konsekvens, før de fikk sine privilegerte posisjoner hos keiser Konstantin på 300-tallet. Intensjonene ved å samarbeide med makten har som regel vært gode, og en rekke konsekvenser skal vi være takknemlig for. Barneofringer forsvant i Romerriket når den kristne tro fikk prege lovgivingen. William Wilberforce nedkjempet den britiske slavehandelen, med Bibelen i hånd. Og det kristne verdensbildet har bidratt til en rekke vitenskapelige institusjoner, i motsetning til hva noen myter forteller om forholdet mellom tro og vitenskap.  

Samtidig er maktens vei en farlig vei å gå. Makt korrumperer, gir spisse albuer, fraksjoner og maktkamp. I stedet for forsoning, skapes splittelser. Dette skjer i samfunnet hele tiden. Og det skjer når vi kristne forsøker å finne en plass i et samfunn der vi tidligere har vært en majoritetskultur. Veien videre går ikke gjennom å bevare spesielle fordeler, begrunnet ved den kristne kulturarven, men gjennom å tjene andre mennesker.  

Vil jeg ha Morgenandakten bort fra NRK eller fjerne K-en i KRLE-faget? Og hva med skolegudstjenestene? Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men om kirken skal være en tillitsvekkende, tiltrekkende og troverdig stemme inn i vår tid, må vi også kunne snakke om hva det innebærer å ha et livssynsåpent samfunn – og hvordan vi kan gå Jesu vei i dette landskapet. Den kristne tro tåler godt en slik samtale. 

I Bibelen brukes ofte vann som et bilde på Guds godhet, nåde og liv. Og slik vannet alltid søker det laveste punktet, er også det veien å gå for oss mennesker for å finne livet. Og det er veien den kristne kirke må gå for å finne sin sjel i et etterkristent land.  

Julen forteller om Jesus som ble menneske, født i en skitten stall, som bøyde seg ned til det laveste for å løfte mennesker opp. Der, på det laveste punktet, der få vil lete i en klatrekultur, finner vi håpet for verden i dag. 

– Bli Mediepartner i Tro & Medier

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 
Kontaktinfo: Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Gud kan gjøre tøffe ting til noe bra!

Allerede før de giftet seg, visste Elisabeth og Alexis at Gud hadde en spesiell plan for dem som ektepar. Nå reiser Alexis landet rundt og snakker til unge om identitet, seksualitet, kjønn og porno.   

#

Siste innlegg

$
Gi barna Jesus på skjermen!

Gi barna Jesus på skjermen!

De siste 15 årene har gitt oss en medierevolusjon uten sidestykke. Midt i dette står barna. Les ukas Mediekommentar.

Hvor ble Kristi himmelfartsdag av?

Hvor ble Kristi himmelfartsdag av?

I år var både muslimenes id-feiring og Kristi himmelfartsdag på samme dag. På Dagsrevyen var det kun reportasje fra førstnevnte. Les ukas Mediekommentar av Jarle Haugland her!

«Jeg hater deg»: Her har det sviktet i mange ledd

«Jeg hater deg»: Her har det sviktet i mange ledd

Refrenget skrevet i starten av mediekommentaren blir sunget av et barnekor. Et ekte barnekor. I musikkvideoen vil du kunne telle 14 jenter og gutter som med et smil om munnen synger «Jeg håper du dør i natt».

Jakter ekte frihet

Jakter ekte frihet

– Det skal være en bedre opplevelse å møte meg enn å følge meg, sier pastor og influenser Thomas Neteland.

Har vi et balansert kroppsfokus i 2021?

Har vi et balansert kroppsfokus i 2021?

Hvorfor vil alle se like ut? Hvorfor ønsker så mange å endre på den naturlige kroppen sin? Hva skjedde med kroppsidealene våre? Går det an å være fornøyd med den kroppen man har? Les ukas Mediekommentar!

Den viktige dialogen

Den viktige dialogen

«Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å snakke med barna om det de ser på skjermen. Alt har jo med verdier og tro å gjøre.»

Hvorfor heier du ikke på meg?

Hvorfor heier du ikke på meg?

Kan heiaropene i altfor stor grad bli det som definerer verdien av det arbeidet eller den aktiviteten man utfører? Hør hva Alexis sier.

Hvor langt ut skal man zoome?

Hvor langt ut skal man zoome?

Tekst: Jarle HauglandI Vårt Land 9.april oppfordrer Erik Andreassen oss til å zoome ut i møte med teologiske spørsmål. Årsaken er at jeg har...

Fortell Kari og Ola at Jesus lever!

Fortell Kari og Ola at Jesus lever!

Påskens budskap er essensen i troen vår! Men hvorfor er det så viktig for oss å dele dette med Kari og Ola? Les eller hør hva Jarle sier i ukas mediekommentar.

Skjermfri uke i koronatid

Skjermfri uke i koronatid

Et år etter korona kom til Norge, ønsker Tro & Medier å hjelpe folk til å bli mer bevisst sin skjermbruk. Skjermfri uke avholdes fra fredag.

Kritisk sans og snute

Kritisk sans og snute

Hva tror du på og hva lar du være sannheter i ditt liv? Dette, og mer til, diskuterer Cathrine om i ukas Mediekommentar!

#
$