Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Makt, privilegier og julens budskap

av | 13. des, 2018 | Mediekommentaren

Makt, privilegier og julens budskap

av des 13, 2018

I et etterkristent land trenger kirken å gjenoppdage julens budskap for å finne sin sjel. 

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.

Jarle Haugland
daglig leder

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.  

Vi er et flerreligiøst samfunn der vi ikke lenger deler en felles «kristelig» overbygning, slik tilfellet var i en tid der så og si alle ble døpt og konfirmert – og skolen tok seg av trosopplæringen i kristendomsfaget. Nå sliter vi kristne med å finne vår plass i et etterkristent land. 

Kan julens budskap gi retning på viktige veivalg kirken står overfor? Og kan disse veivalgene, i større grad enn man aner, være nettopp det samfunnet ellers trenger – i en tid av konflikt, maktkamp og usikkerhet? 

Jeg tar meg den frihet å gi leserne en kort bibelundervisning. Med tanke på Bibelens volum, vil dette selvsagt bli selektivt, men min påstand er at følgende er helt essensielt å forstå for at kirken skal finne sin plass i vårt samfunn.  

Mennesket har alltid klatret, med spisse albuer, maktbegjær og selvhevdelse. Historien om Adam og Eva som spiste av den forbudte frukten, er kjent for mange. Med dette kom synden inn i verden. Drivkraften i fruktspisingen var menneskets drøm om å bli lik Gud. Det var dette djevelen lokket mannen og kvinnen med. Drømmen om å klatre opp på rangstigen og oppnå en guddommelig status. Avsette Gud som Den høyeste og selv innta sentrum i tilværelsen.  

Noen kapitler senereBibelen finner vi historien om folket i Babel som ville bygge et tårn opp til Gud. «La oss skape oss et navn», sa de til hverandre, og ekkoet lyder fortsatt i vår kultur som hyller vinnere, kjendiser og suksessrike.  

Siden da har mennesket klatret. I Det nye testamentet møter vi de åndelige klatrerne, fariseerne og de skriftlærde. De hadde haugevis av bud og regler, jobbet aktivt for at både de og resten av folket skulle følge de gammeltestamentlige skikkene. Klatringen kan fint også ha religiøse farger … Men det er dødens vei å gå. 

I starten av Jesu offentlige tjeneste møter vi den spesielle, nesten mytiske, fortellingen om djevelen som frister Jesus. Satan spiller på menneskets drøm om å være iøynefallende, mektig og populær, men Jesus står imot fristelsen. Han vet at den gode vei ikke er gjennom makt, personlige ambisjoner og suksess. 

Jesu vei, den kristne vei, går i den andre retning. Julen forteller oss om Guds sønn som i kjærlighet gir avkall på sin guddommelige posisjon, stiger ned og blir et menneske og en tjener som gir sitt liv for verdens synd. Her er veien for den kristne kirke i dag: Nedover. For å tjene.  

Dette var også veien de kristne gikk de første tre århundrene, med forfølgelse som konsekvens, før de fikk sine privilegerte posisjoner hos keiser Konstantin på 300-tallet. Intensjonene ved å samarbeide med makten har som regel vært gode, og en rekke konsekvenser skal vi være takknemlig for. Barneofringer forsvant i Romerriket når den kristne tro fikk prege lovgivingen. William Wilberforce nedkjempet den britiske slavehandelen, med Bibelen i hånd. Og det kristne verdensbildet har bidratt til en rekke vitenskapelige institusjoner, i motsetning til hva noen myter forteller om forholdet mellom tro og vitenskap.  

Samtidig er maktens vei en farlig vei å gå. Makt korrumperer, gir spisse albuer, fraksjoner og maktkamp. I stedet for forsoning, skapes splittelser. Dette skjer i samfunnet hele tiden. Og det skjer når vi kristne forsøker å finne en plass i et samfunn der vi tidligere har vært en majoritetskultur. Veien videre går ikke gjennom å bevare spesielle fordeler, begrunnet ved den kristne kulturarven, men gjennom å tjene andre mennesker.  

Vil jeg ha Morgenandakten bort fra NRK eller fjerne K-en i KRLE-faget? Og hva med skolegudstjenestene? Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men om kirken skal være en tillitsvekkende, tiltrekkende og troverdig stemme inn i vår tid, må vi også kunne snakke om hva det innebærer å ha et livssynsåpent samfunn – og hvordan vi kan gå Jesu vei i dette landskapet. Den kristne tro tåler godt en slik samtale. 

I Bibelen brukes ofte vann som et bilde på Guds godhet, nåde og liv. Og slik vannet alltid søker det laveste punktet, er også det veien å gå for oss mennesker for å finne livet. Og det er veien den kristne kirke må gå for å finne sin sjel i et etterkristent land.  

Julen forteller om Jesus som ble menneske, født i en skitten stall, som bøyde seg ned til det laveste for å løfte mennesker opp. Der, på det laveste punktet, der få vil lete i en klatrekultur, finner vi håpet for verden i dag. 

– Bli Mediepartner i Tro & Medier

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 
Kontaktinfo: Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

#

Siste innlegg

$
Ukas ros til «Hjerte hjemme»

Ukas ros til «Hjerte hjemme»

Vi ønsker å rose Anne Kristin og Odd Håvard Moen som har startet «Hjerte hjemme». Ekteparet Moen har tatt modige steg ut på nett med egen...

Utdeling av Mediestipend

Utdeling av Mediestipend

Årets mottakere av Tro & Mediers Mediestipend er klare. Med det ønsker vi å bidra til dyktiggjøring av kristne mediearbeidere, og gi støtte til bruk av mediene i evangeliets tjeneste.

Starten på åpenhet om journalisters tro?

Starten på åpenhet om journalisters tro?

Journalisters livssyn er ett av temaene når medieundersøkelsen presenteres på Nordiske Mediedager i år. Selv om det kun stilles ett spørsmål om dette i undersøkelsen, er det å håpe at det signaliserer en begynnende åpenhet om tro og livssyn.

Ukas ros til Tromsørussen

Ukas ros til Tromsørussen

Vi ønsker å rose Tromsørussen som går foran med et godt eksempel og dropper alle knutene knyttet til sex og alkohol. – Med de alvorlige overgrepssakene vi har sett i russemiljøer, og de langvarige konsekvensene det har, vil dette og være med og forebygge, sier Alexis Lundh

Jeg er blitt bestevenn med min kone

Jeg er blitt bestevenn med min kone

Denne nye tilstanden i ekteskapet vårt oppstod for noen uker siden, etter at vi hadde sendt et visst antall bilder til hverandre på Snapchat. Vi har til og med fått et hjerte ved siden av navnene våre.

Isolasjon eller kameleon?

Isolasjon eller kameleon?

Jesus kaller oss kristne lys og salt. Vi skal påvirke uten å gå i ett med omgivelsene. Det utfordrer oss til å tenke gjennom hvilke muligheter vi har i vårt mediesamfunn.

Menighetens mediebruk

Menighetens mediebruk

Youtube, Snapchat, Facebook og Instagram. Mediene preger hverdagen for alle – også medlemmene i menigheten. Vi spurte to kirkeledere om hvordan...

Gir Gud æren for Kahoot!

Gir Gud æren for Kahoot!

Alf Inge Wang ryddet plass til Gud. Da åpnet det seg dører han aldri hadde sett for seg. Mest kjent er han for et av verdens raskest voksende...

Ukas ros går til Arild Ove Halås

Ukas ros går til Arild Ove Halås

Etter å ha blitt skremt og rystet over hva en del kristne skriver på Facebook og i andre sosiale medier valgte Arild Ove Halås å skrive et...

Skjermfri uke ble til god familietid

Skjermfri uke ble til god familietid

Foto: Heidi Armann Syversen En uke. Fredag til fredag. Syv dager med isolasjon fra omverden. Slik kan det føles med en skjermfri uke. Mobilen legges...

Etter Skjermfri uke – hva nå?

Etter Skjermfri uke – hva nå?

Skjermfri uke er over. For min del ble  det  en  liten  vekker. Ikke fordi det var hardt, tungt og vanskelig. For det var det ikke.  Jeg har...

#
$