Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

5 gode råd til foreldre om ungdommers bruk av sosiale medier fra ungdommers perspektiv

av | 27. sep, 2018 | Nyheter

5 gode råd til foreldre om ungdommers bruk av sosiale medier fra ungdommers perspektiv

av sep 27, 2018

Av: Mari Markussen og Ida-Marie Kristoffersen
Praktikanter fra Danielsen VGS – Bergen

Tidligere i år laget vi en undersøkelse for ungdom om deres bruk av sosiale medier. Der spurte vi blant annet om hvilke sosiale medier de bruker og hva de bruker sosiale medier til.

Problemstilling: «Det er vanskelig å være forelder i dagens samfunn».

Med dette mener vi at det er vanskelig å følge med hva barna gjør på nett og at det er vanskelig å oppdra barn i den digitale æra som vi befinner oss i.

Punkt 1 – Hvilke medier er det som brukes og hva er det de brukes til:

Vi har valgt ut de mediene som ble mest brukt for ikke å nevne alle.

Det er 602 av 616 personer som har svart at de bruker Facebook.

Facebook, eller FB som mange kaller det, blir ofte brukt til å følge med på andre personer, arrangere forskjellige «events» og til å snakke sammen på Messenger for ulike grunner, men brukes mest til å snakke om hverdagslige temaer.

594 av 616 personer har svart at de bruker Snapchat. Dette blir mye brukt i hverdagen for å dele hverdagslige gleder eller sorger, eller hva enn det måtte være. Her deler man altså en video eller bilde som forsvinner etter et visst antall sekunder.

Foto: Unsplash.com

Dette kan også brukes til å snakke sammen, men da er det som oftest ikke en like «viktig» samtale som om en snakker sammen på Messenger.

567 av 616 personer bruker Instagram. Noen bruker Instagram for å dele fine bilder eller gode minner, andre deler for å skaffe seg likes. På Instagram så finnes det også flere influencers.

Influencers er personer som påvirker samfunnet og bruker sosiale medier som en plattform til å nå ut til andre på. Vi kan nevne noen norske som, Ulrikke Falch, Anna Rasmussen (Mamma til Michelle), Jenny Skavlan, Victor Frisk, Petter Northug osv. Instagram blir lite brukt til å føre en hverdagslig samtale og bildet som blir delt står i fokus.

157 av 616 personer bruker Jodel. Jodel er en anonym tjeneste som mange derfor har blitt litt skeptisk til, for det kan lett oppstå nettmobbing, men det er meningen å dele fine historier eller morsomme vitser.

101 av 616 personer bruker Twitter. Twitter blir hovedsakelig brukt til å dele meninger om alt mellom himmel og jord – og litt til. Der finner man for eksempel meninger fra Donald Trump, Erna Solberg, politiet i vest eller naboen Per.

Punkt 2 – Forstå hvorfor det brukes:

Det er ikke bare viktig å vite hva som blir brukt av sosiale medier, men også hvorfor.

I undersøkelsen var det 598 av 616 personer som sier at de bruker sosiale medier for å holde kontakt med venner. Det kan vi godt forstå. Etter ungdomsskolen så går alle hver sin vei, og ved hjelp av den digitale verden vi lever i nå vil det bli enklere å holde kontakten med venner man hadde for 10 år siden og nettopp derfor kan sosiale medier være en god ting. Det skaper en enklere hverdag for oss, som gjør det enklere å holde kontakten.

542 av 616 personer sier at de vil holde seg oppdatert via sosiale medier. Som kan bety at en vil følge med og si «Gratulerer med dagen» når naboen har bursdag. Man vil vite om det skjer noe i helgen. Man vil se hva Donald Trump sa i sin siste Twitter melding, osv.

Andre sa at de brukte sosiale medier av ren kjedsomhet. De brukte det som en slags underholdning for å få tiden til å fly. Da er ikke problemet lenger sosiale medier og skjermer. Da er problemet kjedsomheten.

Foto: Unsplash.com

En må aktivisere ungdom for å få ned skjermtiden. Da slipper man å dra opp mobilen med en gang en ser en gammel klassekamerat på bussen, for å unngå en klein situasjon.

Det er mange ting her i verden som trenger oppmerksomhet, og da handler det om å flytte ungdommers oppmerksomhet fra skjermen over på noe annet. Man kan eliminere kjedsomheten med en hobby eller lignende. Man må lære at man ikke trenger mobilen eller sosiale medier i kleine situasjoner, som når en gammel kamerat går inn på bussen.

Punkt 3 – Tid på sosiale medier:

Det kan være vanskelig å disponere tid til og fra sosiale medier. Vi vet alle at vi noen ganger kan bruke for lang tid på sosiale medier. Rett og slett glemmer vi tiden og blir oppslukt av mobilen.

Til daglig bruker vi sosiale medier og vi klarer ikke alltid å disponere tid til for eksempel lekser eller venner. Sosiale medier gjøre oss oppslukt. Det kan få oss til å glemme de tingene vi holdt på med eller skal gjøre. Om man setter av tid til sosiale medier kan det gi oss viljestyrke, slik at vi får kontroll over bruken av sosiale medier.

Om vi setter av 1,5 time av dagen til sosiale medier, vil vi kunne konsentrere oss om alt annet etter tiden er brukt opp. Da har en tid til sosiale medier, og tid til verden rundt.

Punkt 4 – Sosiale medier er POSITIVT:

Sosiale medier er noe vi ofte hører om, at det ikke er bra for oss, og at det bare skjer nettmobbing der osv. Hvis sosiale medier bare hadde vært negativt, hadde det ikke vært noen som hadde brukt det, og det hadde ikke fantes folk som Mark Zuckerberg (som opprettet Facebook) som tjener penger på vår bruk av sosiale medier, og da hadde aldri sosiale medier blitt et tema.

Sosiale medier kan enkelt formidle et budskap, som budskapet om Jesus. Det skal ikke mye til før en video, et bilde eller en morsom vits har gått verden rundt. Man kan enkelt finne informasjon om noe eller noen, og det uten å bla i en eneste bok. Det er også veldig mye enklere å belyse et tema og ha en mening i vårt samfunn, som for eksempel den «bølgen» som har slått samfunnet vårt nå om ungdommers psykiske helse. Dette er en sak som påvirker mange, og som mange har en mening om, og dette gjør det enklere å spørre om hjelp. Det er enklere å snakke om tabubelagte temaer og å lære om ulike temaene som før nødvendigvis ikke var et tema.

På sosiale medier kan man enkelt snakke med folk fra hele verden og en kan enkelt få seg venner fra resten av verden.

Foto: Unsplash.com

Punkt 5 – SNAKK MED BARNA DINE:

Det er ikke alltid barn og unge vet hva som er lurt å legge ut på sosiale medier eller forstår hva de ulike mediene er ment for. Det kan derfor være lurt å sitte seg ned og snakke med barna dine om sosiale medier. Snakk med oss som om vi er voksne. Vi vet en hel del, så ikke undervurder oss.

Snakk om aldersgrenser. Da er det enkelt å vite hva som er greit å eksponere barna sine for. Aldersgrenser er nemlig satt av folk som hva som er bra for barn å bli eksponert for. Undersøk litt på nettet før du slipper barnet helt løst på internett.

Snakk med barna dine om hva som er lov å si til andre slik at ingen blir såret. Lær de at de må lese gjennom meldingen de sender to ganger før de sender den. Ren folkeskikk gjelder nemlig også på nettet.

{

Vi vet en hel del,
så ikke undervurder oss.

Vær en god rollemodell for barna dine. Hvis du som forelder hetser folk på nett, og kjefter på alt og alle, vil barnet ditt se på deg og gjøre det samme. Vis dem at du er grei og hyggelig mot andre – OGSÅ PÅ NETT!

Foto: Unsplash.com

Sett regler angående sosiale medier. For eksempel hva man kan legge ut eller hvor lang tid man får på nett. Forklar de konsekvensene av det de deler. Ting som blir delt på sosiale medier er nemlig veldig vanskelig å få fjerne! Det blir som en tatovering. Gå gjerne gjennom nettvettreglene med dem.

Noe som er ekstremt viktig å snakke om er mobbing på nett. Det at man snakker om mobbing på nett, kan stoppe det før det skjer. Det å lære barna sine å være grei er viktig! Det er ikke greit å mobbe, uansett om det er ved direkte kommunikasjon eller om det er via en skjerm!

Konklusjon på problemstilling:

Vi må komme til en konklusjon på problemstillingen vår. Det er nemlig ikke så vanskelig å få med seg hva barna dine gjør på nett. Lag en retningslinje som de kan følge fra starten og ting vil bli enkelt. Sosiale medier er positivt, lær dem å bruke det riktig og lær dem at det er til for å dele positive ord og bilder. Ikke negative ord. Og vær en god rollemodell!

Og husk! Hvis barna dine klarer det, klarer du det også!

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

#

Siste innlegg

$

Bare en tanke om «Unge lovende»

«Vi trøster hverandre med våre patetiske liv». Det er et ledetema i serien, fortalte skuespillerne under Nordiske Mediedager.

Ukas ros til «rusuka» på NRK Super

NRK Super forteller denne uken historier om utfordringer barn opplever når foreldre drikker for mye. – De tar barn på alvor, og det fortjener de en varm ros for, sier Jarle Haugland.

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.

En gledelig melding

En gledelig melding

Det er en glede å melde at Familie & Medier overtar Jesus.net-konseptet fra ImF. Dette blir en viktig del av en fremtidig satsing på mediemisjon i Norge.

Hva tror journalisten på?

Journalistenes storting er rødt. Slik det har vært hver gang medieundersøkelsen har blitt presentert på Nordiske Mediedager. Men hvordan ville svarene sett ut om de ble spurt om hvilket livssyn de har?

F&M roser russepresident

Josefine Rødal Tomren tar et oppgjør med holdningene til russen. – Hun fortjener ros fra oss, sier Alexis Lundh i Ungdom & Medier.

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?

En gledelig melding

Kristenkommunisme?

Om ei drøy uke skal jeg tale ut fra Apostlenes gjerninger 4,31-35. Det er en utfordrende tekst! Medierelatert? Kanskje ikke i første omgang. Men definitivt i andre omgang, for her tegnes det opp et liv og et fellesskap som skaper ringvirkninger. Og som kan være en provoserende, utfordrende og frigjørende motkultur. Slikt blir det fort medieoppslag av.

En gledelig melding

Hjernen i spagat

De siste dagene har hjernen min vært litt i spagat. Hvordan skal vi forholde oss til Facebook?

Er Facebook en fare for demokratiet?

Jeg vet jeg står i fare for å havne i konspirasjonsteorifellen nå. Men jeg må likevel si at jeg er bekymret for Facebooks innflytelse – eller potensielle innflytelse – på våre holdninger. I verste fall kan gigantselskapet være en fare for ytringsfriheten.

En gledelig melding

Sauer blant ulver

Kan en sau vinne i en nærkamp mot en ulv? Og hva har det å si for kristnes relasjon til samfunnet?

F&M roser NRK for «Guds lærlinger»

– Dette er en veldig god serie om unge mennesker som gir oss et verdifullt innblikk i et aktivt kristent miljø, sier redaktør Berit H. Steensen i Familie & Medier.

En gledelig melding

Mobil misjon

«Mobilen er like viktig som den er selvfølgelig», ble det poengtert i podcasten MediaPuls sist uke. For stadig flere mennesker verden over er internett og mobil blitt en sentral del av hverdagen. Hvilke konsekvenser har dette for vår misjonstenkning og vårt misjonsarbeid?
Av gjestespaltister Kjetil Fyllingen og Lars Dahle

Takk til VGTV for «Frelst»

Det finnes altfor mange historier om mennesker som har brent seg på troen. Ethvert forsøk på å hjelpe mennesker til å sette ord på sin historie, er viktig. Derfor fortjener Rut Helen Gjævert og VGTV takk for serien «Frelst». 

F&M roser Aftenposten for Panama Papers

– Det er prisverdig at Aftenposten bruker tid og ressurser på tidenes journalistiske dugnad. Søken etter sannhet og rettferdighet er journalistenes viktigste oppgave, sier Berit H. Steensen, redaktør i Familie & Medier.

Kristentroen står og faller på én ting

Opp igjennom historien er det gjort mange forsøk på å utrydde kristentroen. Ingen har lykkes, til tross for at det er én enkelt ting som skal til for å slå beina under hele kristendommen.

Skjermfri – fordi relasjonene mine fortjener det

Tiden er igjen inne for å ha ei skjermfri uke. Uka skal være et befriende spark bak til å lage flere skjermfrie soner og skjermfrie perioder i livet. Fordi mine tre viktigste relasjoner fortjener det. 

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?

#
$