Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Hvorfor var NRKs id-feiring viktig?

av | 28. mai, 2020 | Mediekommentaren

Hvorfor var NRKs id-feiring viktig?

mai 28, 2020

Foto: NRK

Av Jarle Haugland

daglig leder i Tro & Medier

Hvordan skal NRK forholde seg til tro og livssyn? Spørsmålet er aktualisert etter kanalens dekning av den muslimske høytiden id. Programmet har skapt reaksjoner, og tirsdag var det kommet inn 360 henvendelser til Kringastingsrådet, de fleste av dem negative. Noen gikk så langt at de omtalte programmet som «propaganda for islam». I møte med slik retorikk kan det være på sin plass å oppfordre til å puste med magen. 

Tro & Medier er en kristen medieorganisasjon som arbeider for kristen tro og gode verdier i mediene. Vi ønsker å gjøre Jesus synlig i medielandskapet. Betyr det at vi dermed bør være kritiske til at NRK hadde en markering av en muslimsk høytid? Nei, ikke nødvendigvis. 

Det kan være klokt å lytte til Os Guinness, forfatter, dr.phil fra Oxford og apologet, som i boka «Global Public SquareReligious Freedom and the Making of a World Safe for Diversity» tegner opp tre ulike modeller for samfunnets relasjon til livssyn: «The naked public square», «the sacred public square» og «the civil public square». 

«The naked public square» vil forfektes av dem som ønsker å holde religioner og religiøse uttrykk borte fra det offentlige rom. Frankrike vil være et eksempel på en mild variant, mens Nord-Korea er et eksempel på en hard og brutal versjon av «the naked public square». I vårt land vil vi finne antydninger til dette ståstedet, for eksempel i argumentet om at «tro er en privatsak». 

«The sacred public square», derimot, er en offentlighet der gitte religioner eller ideologier befinner seg i en monopolistisk eller foretrukket posisjon på bekostning av andre livssynGuinness trekker frem The Church of England som en mild versjon av denne modellen, og for oss i Norge er det naturlig å se til Den norske kirkes posisjon gjennom flere hundre år. Mens i den strenge enden, finner vi brutale eksempler på modellen i land som Iran, Saudi-Arabia og Afghanistan under Taliban.  

Guinness hevder: «Det som er klart er at ingen av de to modellene, med sine varianter på begge sider, oppfyller kravene for frihet og rettferdighet for alle i møte med det eksploderende mangfoldet i vår globale tidsepoke» (min overs.). 

Som et alternativ til de to modellene, lanserer Guinness «a civil public square». Dette er en offentlighet der borgere av alle trosretninger og livssyn står fritt til å engasjere seg i «det offentlige torg». Guinness påpeker at dette må gjøres på en måte som ivaretar rettferdighet og frihet for alle andre livssyn.  

I Norge har Stålsett-utvalget vært inne på noe av det samme i rapporten «Det livssynsåpne samfunn» fra 2013. I ett av åtte grunnleggende prinsipper sier de: «Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom» og utdyper: «Utvalget mener at religion og livssyn ikke bare hører hjemme i folks private rom og liv – eller i lukkede fellesskap knyttet til tros- og livssynssamfunnenes interne virksomhet. Tros- og livssynspraksis må også kunne utfolde seg i det offentlige rom». 

Guinness peker på at det finnes forskjellige feller å gå i i møte med en slik modell. For eksempel viser han til en vanlig misforståelse at «a civil public square» oppnås gjennom å lete etter en minste fellesnevner, enten ved å fjerne alle «merkelapper» eller særegenheter, eller ved å kun vektlegge religionsdialog. Førstnevnte avskriver Guinness og understreker viktigheten av at man i denne modellen beskytter og debatterer ulikheter, ikke eliminerer dem. Religionsdialog, på sin side, er nyttig, men rekker bare et stykke på vei. Det kan ligge viktig forsoning i slik dialog, men som oftest vil dette kun inkludere noen religioner og ikke alle. Og sekularister vil vanligvis ikke bli inkludert i slik religionsdialog, hevder Guinness. Religionsdialog vil også fort kunne overse ulikhetene, og vi trenger å utforske nærmere hva disse ulikhetene betyr i virkeligheten. Forskjeller gjør en forskjell, sier Guinness, både for individer og for hele samfunn og til og med sivilisasjoner. Ulikhetene er viktige, og de må bli diskutert ærlig og fryktløst. Han påpeker også at «the civil public square» beskytter friheten til å være trofast, ikke minst trofast mot egne trosoverbevisninger.  

I lys av dette er NRKs sending «Festen etter fasten: Id mubarak» viktig. Dette er ikke «propaganda for islam», men en allmennkringkaster som tar på alvor at vårt land består av flere ulike livssyn, og som bidrar til et livssynsåpent samfunn. Livssynsformidling og livssynsjournalistikk er to svært viktige deler av medienes samfunnsoppdrag, noe som ofte havner i medienes blindsone. Vi må hente disse frem, heve statusen på dem og forstå hvor viktig det er at mediene bidrar til økt forståelse for menneskers tro og livssyn. For forståelse forebygger fordommer. Så var «Festen etter fasten» mer formidling enn journalistikk. Det er helt i orden. Journalistikken og religionskritikken kan komme ved andre anledninger. 

Tro & Medier mener ikke at alle religioner dypest sett er like og at mange ulike veier fører til Gud. Vi tror det er viktige vesensforskjeller mellom islam og kristen tro. Og forskjellene utgjør en forskjell, for å sitere Guinness. Derfor vil vi frimodig og trygt formidle budskapet om Jesus, Guds sønn, som eneste vei til Gud, som den eneste frelser. Men vi ønsker ikke å gjøre det i en «monopol-situasjon». Vi ønsker å stå sammen med mennesker fra alle livssyn, på det åpne torget, der alle har like rettigheter og like muligheter til å komme til orde. Og her, i det livssynsåpne samfunnet – også med NRK som en viktig plattform – har både forkynnelse, religionsdialog og religionskritikk sin rette plass. Det betyr at man både kan ønske muslimer «imubarak» samtidig som man har en aktiv, offentlig debatt om hvilken tro og hvilke verdier som er godt for mennesker og samfunn. Jeg er trygg på at det kristne budskapet består prøven i møte med all verdens livssyn. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]
#

Siste innlegg

$

Bare en tanke om «Unge lovende»

«Vi trøster hverandre med våre patetiske liv». Det er et ledetema i serien, fortalte skuespillerne under Nordiske Mediedager.

Ukas ros til «rusuka» på NRK Super

NRK Super forteller denne uken historier om utfordringer barn opplever når foreldre drikker for mye. – De tar barn på alvor, og det fortjener de en varm ros for, sier Jarle Haugland.

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.

En gledelig melding

En gledelig melding

Det er en glede å melde at Familie & Medier overtar Jesus.net-konseptet fra ImF. Dette blir en viktig del av en fremtidig satsing på mediemisjon i Norge.

Hva tror journalisten på?

Journalistenes storting er rødt. Slik det har vært hver gang medieundersøkelsen har blitt presentert på Nordiske Mediedager. Men hvordan ville svarene sett ut om de ble spurt om hvilket livssyn de har?

F&M roser russepresident

Josefine Rødal Tomren tar et oppgjør med holdningene til russen. – Hun fortjener ros fra oss, sier Alexis Lundh i Ungdom & Medier.

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?

En gledelig melding

Kristenkommunisme?

Om ei drøy uke skal jeg tale ut fra Apostlenes gjerninger 4,31-35. Det er en utfordrende tekst! Medierelatert? Kanskje ikke i første omgang. Men definitivt i andre omgang, for her tegnes det opp et liv og et fellesskap som skaper ringvirkninger. Og som kan være en provoserende, utfordrende og frigjørende motkultur. Slikt blir det fort medieoppslag av.

En gledelig melding

Hjernen i spagat

De siste dagene har hjernen min vært litt i spagat. Hvordan skal vi forholde oss til Facebook?

Er Facebook en fare for demokratiet?

Jeg vet jeg står i fare for å havne i konspirasjonsteorifellen nå. Men jeg må likevel si at jeg er bekymret for Facebooks innflytelse – eller potensielle innflytelse – på våre holdninger. I verste fall kan gigantselskapet være en fare for ytringsfriheten.

En gledelig melding

Sauer blant ulver

Kan en sau vinne i en nærkamp mot en ulv? Og hva har det å si for kristnes relasjon til samfunnet?

F&M roser NRK for «Guds lærlinger»

– Dette er en veldig god serie om unge mennesker som gir oss et verdifullt innblikk i et aktivt kristent miljø, sier redaktør Berit H. Steensen i Familie & Medier.

En gledelig melding

Mobil misjon

«Mobilen er like viktig som den er selvfølgelig», ble det poengtert i podcasten MediaPuls sist uke. For stadig flere mennesker verden over er internett og mobil blitt en sentral del av hverdagen. Hvilke konsekvenser har dette for vår misjonstenkning og vårt misjonsarbeid?
Av gjestespaltister Kjetil Fyllingen og Lars Dahle

Takk til VGTV for «Frelst»

Det finnes altfor mange historier om mennesker som har brent seg på troen. Ethvert forsøk på å hjelpe mennesker til å sette ord på sin historie, er viktig. Derfor fortjener Rut Helen Gjævert og VGTV takk for serien «Frelst». 

F&M roser Aftenposten for Panama Papers

– Det er prisverdig at Aftenposten bruker tid og ressurser på tidenes journalistiske dugnad. Søken etter sannhet og rettferdighet er journalistenes viktigste oppgave, sier Berit H. Steensen, redaktør i Familie & Medier.

Kristentroen står og faller på én ting

Opp igjennom historien er det gjort mange forsøk på å utrydde kristentroen. Ingen har lykkes, til tross for at det er én enkelt ting som skal til for å slå beina under hele kristendommen.

Skjermfri – fordi relasjonene mine fortjener det

Tiden er igjen inne for å ha ei skjermfri uke. Uka skal være et befriende spark bak til å lage flere skjermfrie soner og skjermfrie perioder i livet. Fordi mine tre viktigste relasjoner fortjener det. 

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?

#
$