Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

La naboen få høre at Jesus er verdens håp!

av | 2. apr, 2020 | Mediekommentaren

La naboen få høre at Jesus er verdens håp!

apr 2, 2020

Min bønn er at vi må se samme drivkraft, kreativitet og ressursbruk fremover for å nå nye mennesker med evangeliet, de som aldri setter sine bein i kirken. 

Av Jarle Haugland

daglig leder i Tro & Medier

Det har vært inspirerende å se hvordan kirker og menigheter har evnet å omstille seg til situasjonen vi er i. Digitale initiativ er utallige: gudstjenester, smågrupper, basarer og lovsangskonserter. Her blir menighetene «tvunget» til endring av en ekstern, ikke-planlagt faktor, og mange har møtt utfordringene på en veldig god måte.

Jeg ønsker likevel å komme med en utfordring inn i denne situasjonen. For det er tankevekkende at endringsviljen og ekstra initiativ ble fremtredende idet kirken ikke nådde ut med budskapet til menigheten. Da la man seg i selen, fant nye veier, kjøpte nytt utstyr og prøvet og feilet. Min bønn er at vi må se samme drivkraft, kreativitet og ressursbruk fremover for å nå nye mennesker med evangeliet, de som aldri setter sine bein i kirken. De som kanskje aldri har møtt Jesus, han som er eneste veien til frelse.  

Det er ingen motsetninger mot disse to arenaene, tvert imot. Et disippelgjørende fellesskap er essensielt for å leve i misjonsoppdraget. Og misjonsoppdraget er helt sentralt i arbeidet med å forme Jesus-etterfølgere. Men rekkefølgen må være riktig: Først må vi ha en klar forståelse av at vi er sendt ut for å forkynne evangeliet til verden. Deretter kommer spørsmålet om hva det vil si å være kirke, i lys av misjonsoppdraget.  

Graham Cray, tidligere anglikansk biskop, har skrevet: «De som starter med spørsmålene omkring relasjonene til den eksisterende kirke, har allerede gjort den vanligste og farligste feilen. Start med kirken, og oppdraget vil trolig gå tapt. Start med oppdraget, og det er sannsynlig at kirken blir funnet.» 

Derfor, når påsken nå står for døren: Nå kan vi bringe håp til mennesker som ellers ikke går i kirken! Tenk at de digitale gudstjenestene og andre livesendingene skal ha et misjonalt aspekt med seg, at de skal ha en form og et budskap som naboen din kan og bør se. La oss være – i den digitale sfære og i vår hverdag – vitner om Jesus Kristus til mennesker.  

For sjelden har påskebudskapet vært mer aktuelt; det er en historie som er uendelig vakker, grensesprengende og overfylt av håp: 

For det første – påsken forteller at vi ikke er alene 
Når vi blir rammet av et virus som setter bortimot hele kloden ut av spill, kan frykten lett ta overhånd. Påsken forteller om Gud som elsker oss så høyt at han stiger ned og blir menneske for å frelse oss. «Jeg er med dere alle dager» sa Jesus (Matt 28, 20). Dette håpsbudskapet trenger verden å høre. 

For det andre – påsken forteller at ondskapen er overvunnet 

Koronaviruset er et resultat av at ondskapen er kommet til verden. Djevelen er bare ute etter å stjele, myrde og ødelegge. Jesus kom for at vi skulle ha liv og overflod! (Joh 10, 10) Og selv om vi møter dødskreftene og ondskapens gjerninger i vår tid, forteller påskens budskap at dette bare er midlertidig. Oppstandelsen forteller om Guds kraft som er sterkere enn døden! 

Og for det tredje – påsken forteller om en evighet uten sykdom og død 

Johannes skriver i sitt fremtidssyn om det evige livet: «’Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.’ Han som sitter på tronen, sa: ‘Se, jeg gjør alle ting nye.’» (Åp 21, 4f). Døren inn til dette livet ble åpnet i påsken. Dette er vårt håp, midt i en urolig tid. 

Dette kan vi som kirke formidle til mennesker i dag. Sammen kan vi bringe ut budskapet om at Jesus er verdens håp! Vær kreativ, bryt gjerne opp et tak eller to for å bære mennesker til Jesus – for oppdraget er krystallklart: Mennesker trenger Jesus som sin frelser og vi er sendt ut for å forkynne evangeliet, håpsbudskapet, til alle. Også i de digitale kanalene.

Ønsker alle en velsignet påske fylt av håp. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]
#

Siste innlegg

$

Bare en tanke om «Unge lovende»

«Vi trøster hverandre med våre patetiske liv». Det er et ledetema i serien, fortalte skuespillerne under Nordiske Mediedager.

Ukas ros til «rusuka» på NRK Super

NRK Super forteller denne uken historier om utfordringer barn opplever når foreldre drikker for mye. – De tar barn på alvor, og det fortjener de en varm ros for, sier Jarle Haugland.

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.

En gledelig melding

En gledelig melding

Det er en glede å melde at Familie & Medier overtar Jesus.net-konseptet fra ImF. Dette blir en viktig del av en fremtidig satsing på mediemisjon i Norge.

Hva tror journalisten på?

Journalistenes storting er rødt. Slik det har vært hver gang medieundersøkelsen har blitt presentert på Nordiske Mediedager. Men hvordan ville svarene sett ut om de ble spurt om hvilket livssyn de har?

F&M roser russepresident

Josefine Rødal Tomren tar et oppgjør med holdningene til russen. – Hun fortjener ros fra oss, sier Alexis Lundh i Ungdom & Medier.

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?

En gledelig melding

Kristenkommunisme?

Om ei drøy uke skal jeg tale ut fra Apostlenes gjerninger 4,31-35. Det er en utfordrende tekst! Medierelatert? Kanskje ikke i første omgang. Men definitivt i andre omgang, for her tegnes det opp et liv og et fellesskap som skaper ringvirkninger. Og som kan være en provoserende, utfordrende og frigjørende motkultur. Slikt blir det fort medieoppslag av.

En gledelig melding

Hjernen i spagat

De siste dagene har hjernen min vært litt i spagat. Hvordan skal vi forholde oss til Facebook?

Er Facebook en fare for demokratiet?

Jeg vet jeg står i fare for å havne i konspirasjonsteorifellen nå. Men jeg må likevel si at jeg er bekymret for Facebooks innflytelse – eller potensielle innflytelse – på våre holdninger. I verste fall kan gigantselskapet være en fare for ytringsfriheten.

En gledelig melding

Sauer blant ulver

Kan en sau vinne i en nærkamp mot en ulv? Og hva har det å si for kristnes relasjon til samfunnet?

F&M roser NRK for «Guds lærlinger»

– Dette er en veldig god serie om unge mennesker som gir oss et verdifullt innblikk i et aktivt kristent miljø, sier redaktør Berit H. Steensen i Familie & Medier.

En gledelig melding

Mobil misjon

«Mobilen er like viktig som den er selvfølgelig», ble det poengtert i podcasten MediaPuls sist uke. For stadig flere mennesker verden over er internett og mobil blitt en sentral del av hverdagen. Hvilke konsekvenser har dette for vår misjonstenkning og vårt misjonsarbeid?
Av gjestespaltister Kjetil Fyllingen og Lars Dahle

Takk til VGTV for «Frelst»

Det finnes altfor mange historier om mennesker som har brent seg på troen. Ethvert forsøk på å hjelpe mennesker til å sette ord på sin historie, er viktig. Derfor fortjener Rut Helen Gjævert og VGTV takk for serien «Frelst». 

F&M roser Aftenposten for Panama Papers

– Det er prisverdig at Aftenposten bruker tid og ressurser på tidenes journalistiske dugnad. Søken etter sannhet og rettferdighet er journalistenes viktigste oppgave, sier Berit H. Steensen, redaktør i Familie & Medier.

Kristentroen står og faller på én ting

Opp igjennom historien er det gjort mange forsøk på å utrydde kristentroen. Ingen har lykkes, til tross for at det er én enkelt ting som skal til for å slå beina under hele kristendommen.

Skjermfri – fordi relasjonene mine fortjener det

Tiden er igjen inne for å ha ei skjermfri uke. Uka skal være et befriende spark bak til å lage flere skjermfrie soner og skjermfrie perioder i livet. Fordi mine tre viktigste relasjoner fortjener det. 

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?

#
$