Avstemningen er i gang, og spenningen stiger om hvem som vil vinne «Medierosen 2024».
Stem nå

Northugs fall og Guds nåde

av | 19. aug, 2020 | Mediekommentaren

Northugs fall og Guds nåde

aug 19, 2020

Av Jarle Haugland

Å tilgi eller dømme. Å avvise eller omfavne. Å forstå eller å holde ansvarlig. Det er eksistensielle spørsmål som dukker opp når Northug nå er siktet for kjøring i ruspåvirket tilstand, fartsovertredelse og narkotikalovbrudd. På mange måter er dette vår alles tilværelse i mikroperspektiv – eller medieperspektiv – og de enkle løsningene og sterke meningene i sosiale medier tilsier at vi ikke har sett dypt nok i oss selv før vi mener mye om Northug.  

Om vi zoomer ut og ser på noen sannheter i tilværelsen, og så zoomer inn og tar en tur i vårt eget indre, vil vi kanskje være mer varsomme i våre uttalelser. Og kanskje denne saken kan gi oss såpass mye innsikt og ydmykhet at Gud får plass til å la sin nåde renne inn i sprekkene i våre liv. 

For det første er en grunnleggende sannhet at vi er ansvarlig for våre valg. Overfor andre og overfor Gud. Det gjelder både dem som har vært heldige med kortene de har fått utdelt i livet og dem som bokstavelig talt er født i rennesteinen. Premissene for menneskers livsvalg er svært ulike, men det fratar ikke mennesker ansvaret for valgene en tar.  

For det andre er den vonde sannheten at alle feiler, alle river på livets moralske høydelist. Ikke sånn «jaja, vi er alle i samme båt og er mennesker med feil, så da må vi jo tåle»-holdning. Nei, vi feiler dypt i møte med andre. Vi sårer, skuffer og svikter. Vi forakter, overser og ignorerer. Vi skaper konflikter og bryter relasjoner. Og dypest sett: Vi feiler i møte med Gud. Vi bryter pakten med han som elsker oss og vil beskytte oss fra djevelens finurlige feller – som vi tråkker i, gang etter gang. Les nyheter eller se inn i eget liv: det destruktive, skadelige, ufine og syndige er en reell kraft i tilværelsen. Våre fall er kanskje mer sofistikerte eller sosialt aksepterte enn Northugs, men essensen er den samme – noe som gjør at dommen vi feller over Northug, også rammer oss selv. 

Hvis historien hadde endt der, hadde vi ikke hatt håp. Da hadde det ikke vært grunnlag for tilgivelse, verken for meg, deg eller Northug. Marghanita Laski, engelsk journalist og uttalt ateist, uttrykte i et intervju ikke lenge før sin død: «Det jeg misunner de kristne aller mest, er den tilgivelsen de får. Jeg har ingen til å tilgi meg.» 

Dermed kommer vi til det tredje, den gode sannheten: at tilgivelse finnes der vi trenger den aller mest, hos Gud, og når vi trenger den som mest. «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke», sa Jesus da han fikk kjeft for å spise sammen med tollere og syndere. Tilgivelsen er ufortjent, en gave. Det er ingenting vi kan gjøre for å fortjene tilgivelsen. Den ligger der klar, gitt oss på en høyde utenfor Jerusalem for 2000 år siden, som en invitasjon. 

For det fjerde er den frigjørende sannheten at planen for våre liv ikke er å bli værende og rote i gjørma – men å løftes opp av grøfta og få nåde til å gjøre våre trinn stødige, våre rygger rake og våre hoder løftede. Der trenger både Northug og vi andre hjelp, av Guds nåde og hos medvandrere som holder oss ansvarlige og vil gå sammen med oss i gode og vonde dager. 

Til slutt er den viktige sannheten at det er forskjell på tilgivelse og tillit. Tilgivelse gis som en gave. Tillit bygges opp over tid, gjennom våre gjentatte valg. Det er et viktig aspekt å ta med. Tillit kan fortjenes over tid når man tar gode valg og bygger karakter og integritet. Dermed er vi tilbake til starten, til ansvarligheten vi alle har for våre liv.  

Disse punktene danner en livets sirkel av nåde og sannhet – ta bort ett punkt og sirkelen kollapser. Så lever vi, hver med sprekker i livet, noen mer synlige enn andre, noen større enn andre. Det er ikke det avgjørende. Til syvende og sist handler det om vi våger å være sanne med sprekkene og søke han som har makt til å gjøre oss hele igjen. 

 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]
#

Siste innlegg

$

Skjermfri – fordi relasjonene mine fortjener det

Tiden er igjen inne for å ha ei skjermfri uke. Uka skal være et befriende spark bak til å lage flere skjermfrie soner og skjermfrie perioder i livet. Fordi mine tre viktigste relasjoner fortjener det. 

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?

F&M roser Andreas Håtveit i Mesternes Mester

F&M roser Per Fugelli

– Per Fugelli har i mange år vist en stor åpenhet om sin kreft-sykdom og hvordan han lever med denne. De siste dagene har han igjen sagt mye klokt om å leve til tross for det vonde, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Medier

Finner mennesker Jesus i debattspaltene?

Fra tid til annen kommer kravet om at kristne må si ifra om ting som er galt. Vi må være tydeligere i mediene, i avisspaltene og i debattprogrammene. For noen år siden var jeg helt enig i det. Nå er jeg ikke så sikker lenger. 

F&M roser NRK for godhetsuke

I årevis har Ålesunder og NRK-journalist Kjetil Lillesæter jaktet på den norske godheten. Denne uken vil NRK høre dine historier om godhet. – Veldig flott at godhet løftes fram i media på denne måten, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Meder

Vil mennesker møte Jesus i mediene i 2016?

Fra tid til annen bør alle kristne virksomheter spørre seg selv hvorfor de eksisterer og hvorfor de gjør det de gjør. Den øvelsen kan være både spennende, avslørende, ubehagelig og inspirerende.  

F&M roser «Petter uteligger»

– Serien gir oss et unikt innblikk livet på skyggesiden av samfunnet, vi får hjertevarme møter med uteliggere og vi utfordres på hvordan vi lever våre egne liv. Dette er vel verdt å rose, sier redaktør Vilhelm Viksøy i Familie & Medier

Immanuel, håpet for en verden i kaos

Finnes det noe håp for verden i dag? Nyhetsbildet i mediene kan få det ubehagelige spørsmålet til å melde seg. Er vi overgitt til oss selv i en tilsynelatende håpløs oppgave med å skape mening i en verden i krise? Mediebudskapet kan gi næring til frykt, uro og angst, ikke minst i møte med både klimakrise og terrorfrykt.

F&M roser Andreas Håtveit i Mesternes Mester

F&M roser «Norske helter»

– Jeg er riktignok lettrørt, men da jeg så dette programmet, slet jeg med tårene. Det er flott å kunne hedre hverdagshelter, sier Jarle Haugland i Familie & Medier.

Kroppspress, Harald Eia og sunne valg

Harald Eia klikker når han hører snakk om kroppspress. Han hevder at det har skjedd en utvikling fra å snakke om kroppsideal til nå å snakke om kroppspress. Og problemet kommer i følge Eia av at vi er blitt for empatiske, at vi tar for mye hensyn «til den 20 % av befolkningen som er de mest sårbare og nevrotiske blant oss».

La oss rive ned båsene

"Jeg vil begynne med en avgrensning", sa Kåre Melhus da han entret talerstolen under Mediedagen "Troens plass i...

F&M roser Andreas Håtveit i Mesternes Mester

F&M roser TV2 livsstil for FML-dokumentarene

– Vi får et spennende bilde inn i livene til ungdommer fra helt ulike miljø. De unge presenteres med respekt og ærlighet. Ekstra spennende er det at TV2 også tar med en profilert kristen, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Medier.

F&M roser VG+/VG Helg for «gift på nytt»

– Det er prisverdig at VG velger å vie så stor plass til tre nære, vonde, ærlige og samtidig vakre historier om ekteskap som gikk i stykker – og veien tilbake til helbredelse og fornyet kjærlighet.

F&M roser Aftenposten for Eksmuslimene

– God, åpen og saklig religionskritikk er viktig. Vi som tror skal våge – ja, vi skal også være takknemlig for – at pressens kritiske søkelys rettes mot oss, sier Jarle Haugland.

Blikkene som forsvant

Noen har stjålet blikkene våre. Uten at vi har merket det. Den ene dagen så vi inn i hverandres øyne. Den neste dagen var både blikk og tanker rettet mot skjermen. Bort fra hverandre.

F&M roser VG for «Nedlasterne»

– VG har avdekket et av de mørkeste områdene i samfunnet vårt og satt søkelyset på grusomhetene barn opplever. Med dette tar de sitt samfunnsansvar på alvor.

#
$