Foto: Skjermdump fra NRK Super/Youtube

«Vi driver ikke med sensur», svarte NRK Super etter at Julie Bergan hadde stått på MGPjr og sunget: «Shut the fuck up and get the fuck out!» Men er det sant? Foretas det ingen redaksjonelle vurderinger i NRKs barnekanal? Er det ingen grenser for hva som er greit og hva som ikke er det? 

Selvsagt har NRK Super grenser. Min opplevelse av dem er at de er svært bevisste på hva de formidler til barn og har en høy kvalitet – også i de verdimessige vurderingene. Derfor var pauseinnslaget på MGPjr et feilskjær. Når skoler arbeider aktivt for å bedre språket blant elevene, fordi de vet at ordene former skolemiljøet, skulle det være unødvendig å oppleve seg motarbeidet av NRK Super og deres enorme barneshow MGPjr. 

«Vi driver ikke med sensur» er en argumentasjon jeg har møtt tidligere også. Den oppstår ofte der aktøren ikke er villig til å ta et standpunkt til hva som er rett og galt, i hvert fall ikke offentlig. Og siden begrepet «sensur» har en så negativ klang i vår viktige kamp for ytringsfrihet, godtar vi altfor lett dette argumentet. Men det er fullstendig feil. Alle driver med sensur. Det er en del av både det private og offentlige ordskiftet. Og mediene er blant de fremste til å bedrive sensur, eller redigering av innhold og redaksjonelle vurderinger.  

På mange måter er banningen på MGPjr underordnet. Det kunne vært andre ting som hadde utløst vegringen mot å sette grenser, sunn sensur. Men hendelsen fungerer som et godt eksempel på en ansvarsfraskrivelse som for enkelt får passere. For når «sensur»-kortet trekkes, fraskriver man seg i realiteten ansvar for ytringen som man har formidlet gjennom sin kanal. Og da undervurderer man sitt normative ansvar og sin rolle som påvirker. 

For når man har foretatt en vurdering, å slippe noe gjennom sensuren eller ikke, må man stå ansvarlig for denne. Slik også NRK Super må stå ansvarlig for å la «shut, shut the fuck, shut the fuck, shut the fuck up and get the fuck out» runge utover Telenor Arena og ut til barn i hele landet. Det holder ikke å si at «Julie Bergan er en etablert artist som får stå for sine egne tekstvalg» og at «mange barn har nok allerede hørt denne sangen». 

Jeg tror ord preger virkeligheten. Det preger relasjoner og måten vi omgås på. Så i stedet for å bidra til å lære barn å rope «fuck» til hverandre, skulle NRK Super tatt ansvar og satt en naturlig strek ved den sangen. Det er ikke sensur i negativ forstand. Det er å ta ansvar som landets største barnekanal.