Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

5 tips til samtele «På tro og Are» – episode 1

av | 10. nov, 2017 | Nyheter

Foto: Erlend Laanke Solbu/NRK.

Are Sende Osen er på nytt ute og utforsker trosarenaen i NRKs programserie «På tro og Are», nå som religionsstifter.

 

I tidligere sesonger har Are besøkt troende for å få innsikt i ulike religioner, men i denne sesongen tar han skjeen i egen hånd. Han synes ikke andre religioner er troverdige, så han starter sin egen religion: «Stjernestøvets søskenbarn». Vi blir med Are mens han oppretter religionen, ser hvilke hindre han møter og hva slags beslutninger han må ta underveis.

Programserien er preget av Are Sende Osens humoristiske undertone, samtidig som han selv uttaler at dette er alvor fra hans side.

«På tro og Are» gir kristne en mulighet til å starte gode trossamtaler rundt middagsbordet, med naboen eller i lunsjen på jobb. Are kan kritiseres for noe av innholdet i serien, men primært bør vi ta imot serien som et spennende utgangspunkt til å snakke om hva vi tror på. Og hvorfor vi tror. Evangeliet står seg i møte med ulike livssyn. Sannheten tåler å bli gjenstand for diskusjon. Slik Paulus brukte avgudene i tempelet til å fortelle om Jesus til folkene på Areopagos, skal vi få ta utgangspunkt i vår tids kulturelle uttrykk dele evangeliet i møte med menneskers lengsel etter «en ukjent Gud» (Apgj 17).

 

HER ER NOEN SPØRSMÅL TIL FØRSTE EPISODE AV «PÅ TRO OG ARE»:

 

1. Er det sant at verden går til helvete?

Første episode starter med en situasjonsbeskrivelse der Are påstår at «verden går til helvete». Hva skal man tenke om en slik påstand?

Det finnes statistikker som forteller om positiv utvikling i verden; for eksempel er det færre fattige eller analfabeter i verden. Men samtidig er det ikke vanskelig å få øye på menneskelig ondskap – og en klode som lider. Det er verdt å stoppe litt opp i møte med en slik ondskap. Er denne avgrenset til noen få personer, eller er det kristne budskapet sant, om at vi alle har ondskap i oss? Har jeg tatt valg i livet mitt som forteller at det dårlige, destruktive og onde ligger latent i meg?

 

2. Hva er løsningen på ondskapen? 

Om vi baserer oss på menneskelig innsats for å få bukt med ondskapen, viser vel historien oss at det er et vaklevorent byggverk. Den kristne tro peker på den allmektige Gud som den eneste som kan ta et endelig oppgjør med ondskap, med Jesu død og oppstandelse som der Gud overvant ondskapen og drepte døden. Så er vi mennesker kalt til å gå i Jesu fotspor i «forsoningens tjeneste» (2 Kor 5,18).

Are peker på mennesker som løsningen. Vi peker på Jesus og går i hans fotspor.

 

3. Er mennesker religiøse skapninger? 

«Mennesker er troende, og du kan ikke avskaffe religion», sier ateisten Are. Er det slik det er? Hvorfor er det slik at den store majoriteten i verden tilhører en religion? Det er interessant at Are, etter å ha besøkt så mange ulike religioner og fortsatt står fast som overbevist ateist, kommer med denne påstanden. I tillegg oppretter han en egen religion for å møte denne lengselen på en bedre måte enn hva han synes andre religioner gjør. Forteller det noe om at tro dypest sett handler om hvor vi – ateister og religiøse – plasserer vår tillit? Hvorfor søker vi? Kan det være fordi det egentlig skyldes et rop fra vår Skaper om å komme hjem.

 

4. Er religioner skadelige? 

«Jeg tror at de religionene som er i dag, er til skade for enkeltmennesker og planeten», sier Are i møte med Fylkesmannen. Hvor kan han ha den påstanden fra? Nyhetsbildet viser at menneskers tro er sentral i en rekke konflikter. Og det er ikke tvil om at når noe som stikker så dypt som ens eget livssyn blir utfordret, og det en anser som hellig blir tråkket på, så oppstår det konflikter. Vi kan heller ikke se bort ifra at religion kan være et nyttig maktmiddel å ty til når man ønsker å øke sitt herredømme og mobilisere masser, og at religionen dermed ufrivillig blir et redskap i kriger.

Men er det hele bildet? Langt ifra. Når det gjelder den kristne tro, har den vært drivkraft til store samfunnsendringer. For eksempel har avskaffelse av slaveri, økt forståelse av menneskeverd og likeverd, menneskerettighetene og utvikling av vitenskap sine røtter i kristen tro. I tillegg har enkeltmennesker møtt barmhjertighet, omsorg og tilgivelse gjennom et møte med Jesus. Hvordan kan Bibelens budskap om å elske sin neste som seg selv, være skadelig? Eller budskapet om at vi er skapt i Guds bilde? Eller ordene om at hos Jesus finnes tilgivelse og nytt liv for oss som ikke har klart å holde vår sti ren? Det er verdt å snakke om det vakre i vår tro!

 

5. Hva er hellig? 

Are møter på dette spørsmålet når han skal stifte sin nye religion. Hva er hellig for ham? Han ramser opp ulike punkt som menneskeverd, barns rettigheter, likestilling mellom kjønnene, seksuell toleranse, rettferdig fordeling av godene og kanskje at man ikke skal ta ting så alvorlig. Men hvorfor er nettopp dette hellig? Naturens lov er vel den sterkestes rett, mens flere av Ares verdier handler om ethvert menneskes unike verdi og hensynet til den svake. Hvor kommer forståelsen av noe hellig eller ukrenkelig, fra? Og hva er hellig for oss i dag?

Vi har lenge nok trodd på løgnen om at troen er en privatsak. Nå er det på tide å snakke om tro, midt i vår hverdag. NRKs «På tro og Are» kan hjelpe oss til det.

Ønsker du å gi en gave og bidra til å gjøre Jesus synlig i mediene?
Ved å bli Mediepartner i Tro & Medier eller gi en gave på Vipps til 55256, hjelper du oss til å nå lenger.

Siste innlegg

Ukas ros går til TV-aksjonen

År etter år får de oss nordmenn til å tenke ut over oss selv, og sette fokus på en verdig sak som vi kan gi av vår overflod til. Dette fortjener ros, og Ukas ros går til TV-aksjonen.

#

Siste innlegg

$

Bare en tanke om «Unge lovende»

«Vi trøster hverandre med våre patetiske liv». Det er et ledetema i serien, fortalte skuespillerne under Nordiske Mediedager.

Ukas ros til «rusuka» på NRK Super

NRK Super forteller denne uken historier om utfordringer barn opplever når foreldre drikker for mye. – De tar barn på alvor, og det fortjener de en varm ros for, sier Jarle Haugland.

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.

En gledelig melding

En gledelig melding

Det er en glede å melde at Familie & Medier overtar Jesus.net-konseptet fra ImF. Dette blir en viktig del av en fremtidig satsing på mediemisjon i Norge.

Hva tror journalisten på?

Journalistenes storting er rødt. Slik det har vært hver gang medieundersøkelsen har blitt presentert på Nordiske Mediedager. Men hvordan ville svarene sett ut om de ble spurt om hvilket livssyn de har?

F&M roser russepresident

Josefine Rødal Tomren tar et oppgjør med holdningene til russen. – Hun fortjener ros fra oss, sier Alexis Lundh i Ungdom & Medier.

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?

En gledelig melding

Kristenkommunisme?

Om ei drøy uke skal jeg tale ut fra Apostlenes gjerninger 4,31-35. Det er en utfordrende tekst! Medierelatert? Kanskje ikke i første omgang. Men definitivt i andre omgang, for her tegnes det opp et liv og et fellesskap som skaper ringvirkninger. Og som kan være en provoserende, utfordrende og frigjørende motkultur. Slikt blir det fort medieoppslag av.

En gledelig melding

Hjernen i spagat

De siste dagene har hjernen min vært litt i spagat. Hvordan skal vi forholde oss til Facebook?

Er Facebook en fare for demokratiet?

Jeg vet jeg står i fare for å havne i konspirasjonsteorifellen nå. Men jeg må likevel si at jeg er bekymret for Facebooks innflytelse – eller potensielle innflytelse – på våre holdninger. I verste fall kan gigantselskapet være en fare for ytringsfriheten.

En gledelig melding

Sauer blant ulver

Kan en sau vinne i en nærkamp mot en ulv? Og hva har det å si for kristnes relasjon til samfunnet?

F&M roser NRK for «Guds lærlinger»

– Dette er en veldig god serie om unge mennesker som gir oss et verdifullt innblikk i et aktivt kristent miljø, sier redaktør Berit H. Steensen i Familie & Medier.

En gledelig melding

Mobil misjon

«Mobilen er like viktig som den er selvfølgelig», ble det poengtert i podcasten MediaPuls sist uke. For stadig flere mennesker verden over er internett og mobil blitt en sentral del av hverdagen. Hvilke konsekvenser har dette for vår misjonstenkning og vårt misjonsarbeid?
Av gjestespaltister Kjetil Fyllingen og Lars Dahle

Takk til VGTV for «Frelst»

Det finnes altfor mange historier om mennesker som har brent seg på troen. Ethvert forsøk på å hjelpe mennesker til å sette ord på sin historie, er viktig. Derfor fortjener Rut Helen Gjævert og VGTV takk for serien «Frelst». 

F&M roser Aftenposten for Panama Papers

– Det er prisverdig at Aftenposten bruker tid og ressurser på tidenes journalistiske dugnad. Søken etter sannhet og rettferdighet er journalistenes viktigste oppgave, sier Berit H. Steensen, redaktør i Familie & Medier.

Kristentroen står og faller på én ting

Opp igjennom historien er det gjort mange forsøk på å utrydde kristentroen. Ingen har lykkes, til tross for at det er én enkelt ting som skal til for å slå beina under hele kristendommen.

Skjermfri – fordi relasjonene mine fortjener det

Tiden er igjen inne for å ha ei skjermfri uke. Uka skal være et befriende spark bak til å lage flere skjermfrie soner og skjermfrie perioder i livet. Fordi mine tre viktigste relasjoner fortjener det. 

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?

#
$