Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Barna skal være stolt av troen sin

av | 25. jun, 2019 | Nyheter

Lager barne-tv om tro:

– Barna skal være stolt av troen sin

 

Av Simen Søvik, 2019

I Filadelfiakirken Oslo har en liten gjeng med dukker tatt ansvar for trosformidlingen til barn. Der produseres det barne-tv til søndagsskolen av høy kvalitet.

– Jeg synes det er rørende – det å få lov til å stå i denne tjenesten når jeg tenker over hvor viktig det er hva vi sår inn i barna, forteller Anette Løken Jahr.

Hun er full av energi og sparer sjeldent på ordene, men akkurat nå har hun roet ned tempoet og man ser alvoret i øynene hennes. For et år siden gikk hun i gang med å skrive manus til en helt ny serie i Filadelfiakirken Oslo. Et barne-tv-program om tro – spesiallaget for Norges største frikirke.

– Jeg ønsker at barna skal komme på skolen på mandag og si «jeg så en utrolig kul film på søndagsskolen i går». Det skal ikke automatisk bli en annenrangs greie bare fordi budskapet er annerledes enn det de får på vanlig barne-tv. Dette skal være noe de er stolt av, sier hun.

Må produsere eget innhold

Den nye serien har fått navnet Vi i Pilestredet. I den første sesongen ble det laget 15 episoder, fem til hver av de tre aldersgruppene søndagsskolen er delt opp i. Temaet var «Min tro» og de lagde programmer på Lovsang, nattverd, dåp, bønn og bibel.

– Jeg har vært frivillig og aktiv i søndagsskolen i Filadelfiakirken i flere år. Derfor har det vært ekstra spennende de gangene jeg har fått muligheten til å besøke amerikanske storkirker på ferier med familien. Der har de hatt store egenproduserte produksjoner og jeg har tenkt at det må vi klare her hjemme også, til et norsk publikum. Ikke bare oversette amerikanske filmer.

Anette mener det ligger et stort potensial der og har sett muligheten for å koble det opp mot trosopplæringsplanen som kirken hennes følger.

– Det har vært babyen min i mange år å få lov til å jobbe med dette. Da jeg luftet ideene med Filadelfia ble de tatt godt imot. Nå jobber jeg med det jeg liker aller best, gliser hun.

Satser på fremtiden

En blanding av lovsang fra høyttalerne og prat mellom mennesker fyller rommet vi sitter i. På hver vår side av et lite, rundt bord, i kirkens egen kafe, Barratt, sitter vi og prater om Vi i Pilestredet. Det tar ikke lang tid før man skjønner at dette ikke bare er en vanlig jobb for Anette – dette brenner hun virkelig for. 

GJENGEN: Vimse Sløvesen (t.v.), Anette L. Jahr (øverst), Snedrik Skarpland (oppe t.h.), Frk. Ellevill Nyfiken (midten), Laila E. Austeng (midten t.h.), Mr. Bibel (nede t.v.) og Padderud (nede t.h.)

– Barn blir eksponert for så mye. Nivået på det de får servert er høyt. Hvorfor skal kirken henge etter? Vi må følge med i tiden. Konkurransen der ute er stor og vi må gjøre oss mer attraktive.

Og nivået på Vi i Pilestredet er høyt.

Dukkene er bestilt fra et firma som spesialiserer seg å lage buktaledukker. Anette er leid inn fra TV Inter og jobber med manusskriving. Med seg har hun Laila Egeli Austeng som bidrar med idémyldring og det praktiske og Markus Skjennum Løken som filmer og klipper. Et lite team, men en stor produksjon for en norsk kirke.

– Jeg syns ledelsen er veldig kloke når de sier at de ønsker å legge et trykk på dette prosjektet. Hvis kirken vår skal overleve, kommer vi ikke utenom at det tross alt er barna som er fremtiden, sier Anette.

{

«Nå jobber jeg med det jeg liker aller best»

– Barna skal være stolt av troen

Selv har hun tre tenåringsjenter – en målgruppe hun syns det er vanskelig å nå gjennom til, men når det er snakk om barn er hun nærmest som en ekspert å regne. På CVen har hun åtte barnebøker og flere barnetv-produksjoner. Hun var blant annet med på å utvikle Tårnagentene og NRK Supersuksessen Fride på Skipet.

– Barn er det mest takknemlige publikumet man kan ha. Du skjønner du har bommet når de snur seg rundt, gjesper eller pratet med sidemannen. Samtidig er barn som svamper når de møter påvirkning utenfra. Hva er det vi ønsker å fylle dem med, hvilke verdier skal de ta med seg videre, spør hun. Hun er opptatt av at barna skal være stolt av troen sin. Akkurat det kan Vi i Pilestredet bidra til.

– Jeg tenker på min egen barndom og vet at formidling av tro kan være forbundet med noe alvorlig. Man tenker at det er et gjesp, det er tungt og slitsomt og man får dårlig samvittighet for ikke å lese nok i Bibelen.

Selv har hun karakteren professor Kari S. Kvante som hun i flere år har reist rundt i landet med. Hun underholder og underviser ved hjelp av enkle, morsomme eksperimenter og utrolige fakta.

– Det skal berøre dem. Inngangen til barna er ofte latter og glede. Det tror jeg er viktig i formidlingen av tro. Det er Gud som har skapt gleden og dansen.

Bekymret

I Filadelfiakirken Oslo har det vært et mål for barnekirken å gjøre søndagen til ukas høydepunkt. Det jobber de alt de kan for, mener Anette. Men hun er bekymret.

– Jeg er bekymret for kirkens plass i familiene. Det var enklere for 30-40 år siden da vi ikke var så involvert i nærmiljøet. Jeg vil på ingen måte tilbake dit, men vi må finne en god balanse. Kirken sto høyere den gang og det var en selvfølge at man prioriterte å gå i kirken. Nå skal barna spille en fotballturnering eller gå et skirenn på søndagen.

Hun syns det er vanskelig å finne balansen mellom å være et lys i hverdagen og i lokalsamfunnet, samtidig som man skal prioritere kirken. Ofte  enker hun at kristne småbarnsforeldre må være en av gruppene som har det mest slitsomt.

– Jeg tenker at vi foreldre ofte er bevisstløse. Vi har en tro som vi har en god intensjon om å gi videre, men det er likevel en del viktige vaner som dagens barn går glipp av. Noen sier at de ikke er så ofte i kirken fordi barna ikke trives. Men er man i kirken en søndag i måneden blir ikke barna trygg.

– Jeg tror det er mange som kunne hatt kirken som sitt åndelig hjem om bare foreldrene kunne tatt et valg.

Skaper for Gud

Men når barna først finner veien inn gjennom kirkedørene ønsker Anette å bidra til at de får et møte med Jesus.

I over 20 år har hun jobbet med barn. Hun har lært triks og har en bedre forståelse av hva som treffer barn enn den gjennomsnittlige nordmannen. Den kunnskapen er hun ikke redd for å bruke.

– Jeg har lært mye og man må være tett på barn for å gjøre dette. Men det handler mest om å være kreativ og gi gavene sine til Gud. Jeg tror det er mange som kunne gjort dette, uten den bakgrunnen jeg har. Jeg er glad i å skape ting og kan jeg skape noe for Gud, har jeg det som plommen i egget.

– Jeg er et forvokst barn

Selv med lang fartstid i tv-bransjen og utvikling av ulike barneprogram tror ikke Anette det gjør henne bedre rustet til en stor produksjon innad i kirken.

– Ting utvikler seg hele tiden. Det vi lagde for ti år siden må vi lage på en annen måte i dag. Vi gjør noen grep i denne serien som er inn i tiden, uten at jeg skal røpe for mye.

– Men hva er det da som gjør at du passer så godt inn i denne jobben?

– Jeg er et forvokst barn, ler Anette, før hun legger til:

– Noen kan si det er en velsignelse, andre en forbannelse, men jeg har en livlig fantasi og er veldig glad i kreativitet. Jeg liker å utvikle meg og skape ting.

– Må by på oss selv

Men la oss ta en rask tur tilbake til starten. Tilbake til da tankene som virvlet rundt i Anettes hodet ble til bokstaver på et papir.

– Det var helt åpent, men jeg måtte skape et univers og rammer. På den måten får de som eventuelt skal ta over etter meg noen rammer å forholde seg til, men stor frihet innenfor de rammene.

HJELP: Laila E. Austeng er med og hjelper Anette i produksjonen. Her sammen med dukken Frk. Ellevill.

De ulike dukkene er laget for de ulike målgruppene i kirken. Barna skal vite at når de blir eldre får de treffe en ny karakter.

– Så hadde jeg lyst på et stort snakkende tre. Jeg fant et som var to meter høyt, snakket og hadde øyenbryn som beveget seg.

Det var dyrt, men hun fikk til en avtale om å kjøpe en demoversjon av treet. På et lager i kirken kan man se noen røtter som gjemmer seg under et teppe. Men det er ikke bare dukkene som dukker opp i kameralinsen.

– Vi ønsker at dette skal være en pedagogisk serie hvor barna blir kjent med ledelsen og pastorene. De skal by på seg selv. Jeg er opptatt av at vi voksne må være lite selvhøytidelig og la barna le på vår bekostning, sier hun, med et stort smil og drar frem maskinen sin for å vise meg en episode med et eksempel.

Kari S. Kvante, en av Anettes karakterer som også har fått plass i serien, viser hvordan man kan ta på seg en badehette ved hjelp av tyngdekraften. Med seg har hun Daniel Egeli, forstander i kirken, som får seg en våt opplevelse.

{

«Det er Gud som har skapt gleden og dansen»

Neste sesong

Vi rusler opp til kontoret og hilser på alle dukkene. Over arbeidsplassen til Anette henger en stor hvit tavle hvor de fire neste programmene er krevet ned.

– Den neste sesongen blir mer fjas og moro, med formidling, lyser Anette opp.

Dette gleder hun seg til.

Barnepastoren har bestilt programmer om fire høytider: Palmesøndag, Skjærtorsdag til 1. påskedag, pinse og Kristi himmelfartsdag.

– Serien blir spilt inn på et høytidshotell hvor dukker og barn driver hotellet. Og utenfor treffer man det store snakkende treet som forteller bibelhistorier.

Hotellet er Sole Gjestegård, Filadelfia sitt nye leirsted. Anette lover mye spennende, inkludert et påskeskirenn.

– Der er det en som vinner som man ikke har troen på. Det handler om Jesus som døde for oss. Jeg har veldig tro på dette høytidshotellet. Vi håper å få med en kjendis, mange barn og bruke enkel animasjon.

– Jeg har lyst å tenke større

Der den første sesongen var spisset inn mot trosopplæringsplanen til kirken, blir de fire neste filmene mer tilgjengelig.

– Vi må lage det bredt nok og spiselig for et større publikum, men samtidig tydelig nok for vårt interne miljø.

Så langt har filmene blitt produsert for intern bruk, men det er flere kirker som har meldt sin interesse.

– Jeg har lyst å tenke større. Dette kan sette Filadelfiakirken på kartet, men samtidig vise at vi kristne ikke lager dårlige ting.

– Hva med NRK?

– Selvfølgelig. Det er drømmen! Vi tenker stort, sier Anette som ønsker å ta en prat med NRK uten å ville si for mye om det.

– Det koster mye å lage dette og vi må få inne penger fra et sted. Heldigvis er det ikke min jobb å selge dette og det er over mitt hode, smiler hun.

Har et eierforhold til prosjektet

Serien kan ha mange gode år foran seg. Alt må fornyes jevnlig for å henge med i tiden.

Men om Anette blir med på reisen er usikkert. Filadelfia har utvidet leieavtalen med et år, men i februar til neste år er planen at hun skal tilbake til jobben i TV Inter.

– Der jeg er nå er jeg ikke klar for å gi det videre. Jeg har et eierforhold til det.

– Men blir du klar til å gi det videre om et år?

– Det kommer an på hvor vi er om et år, men slik det er nå vil jeg ha jobben, ler Anette.

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Vær frimodig!

Det er mange som lever i den tro at om vi underviser om seksualitet ut fra et bibelsk kristent perspektiv, pålegger vi mennesker unødig lidelse. Det finnes mange historier som bekrefter noe annet.

#

Siste innlegg

$

Når følelsene løper løpsk

Jeg undres stadig over min evne til å la meg begeistre, frustrere og berøre. En setning eller et bilde er nok til å sette sterke følelser i sving.

Den fraværende gråten

Noen ganger har jeg bare lyst til å sitte stille i båten og vente til stormen går over. Slik har jeg det nå. Skal jeg skrive noe om 22.juli-terroren og Guds rolle i denne?

F&M roser NRK for etikkredaktør

Per Arne Kalbakk er ansatt som etikkredaktør i NRK, en nyopprettet stilling hos allmennkringkasteren. Familie & Medier roser kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen for denne endringen: – Det er et tydelig signal, både internt og eksternt, at medieetikken settes høyt i NRK, sier Jarle Haugland, daglig leder i F&M.

Er kristne feige?

Er kristne som ikke går inn i den offentlige debatten feige? Eller finnes det grunner for å holde seg borte fra den?

F&M roser webpastor Asbjørn Kvalbein

– Vi håper at hans arbeid kan være til inspirasjon for andre, uansett alder, som ønsker at evangeliet skal nå ut til nye mennesker i vår tid, sier Jarle Haugland i Familie & Medier

Hvorfor er ikke sommerstevnene i mediene?

«De skriver ikke et ord om vårt kristne sommerstevne! Men den lille musikkfestivalen i nabobyen, som bare samler en brøkdel av hva vårt stevne gjør, det får god mediedekning», uttales det i frustrasjon – og noen får bekreftet sitt inntrykk av en kristendomsfiendtlig presse. Det fører lite godt med seg. Da er det bedre å bruke energien som ligger i frustrasjonen og omskape den til klokskap og kreativitet.

F&M roser Aftenposten TV og Odvar Omland

«Hva gjør man når den man elsker begynner å glemme hvem man er?» Odvar Omland (91) deler om hvordan det er å leve med en dement kone på Facebook. – Et vakkert innslag om kjærlighet, trofasthet og gleden i sosiale medier, sier Jarle Haugland i Familie & Medier.

Et pappaopprør mot kroppspresset

«Du er ikke god nok.» Kroppspresset i mediene er enormt – ikke minst mot unge jenter. Retusjerte modeller lyser mot dem og hvisker sitt forførende budskap inn i hjertet. «Du mangler noe for å være lykkelig. Kroppen din må være tynnere. Du må være mer sexy. Pass på å ha sommerkroppen i orden! Lykken finnes i en perfekt kropp.» Og hjertet lokkes til å tro løgnen.

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser Alvar N. Bergendal

Kronikken «Ikke alle har ‘gjort det’» er fremhevet øverst på nettsiden til NRK. – Alvar N. Bergendal har skrevet en nyansert kronikk om seksualopplysning som henter frem viktige innspill til samfunnsdebatten, sier leder for Ungdom & Medier, Alexis Lundh.

Kampen om tiden og sjelen

«Vi er i konkurranse om menneskers tid», sa Naja Nielsen fra Danmarks Radio under Nordiske Mediedager. Og i en konkurranse er det alltid tapere. Om du ikke er våken, kan det bli deg.

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser Asker-jente (15)

Innlegget i Aftenposten fra ei jente om gruppepress beskriver utfordringer vi må ta på alvor. – Modig gjort å si fra på denne måten, og vi håper det fører til at flere tør å ta egne valg, sier leder for Ungdom & Medier, Alexis Lundh.

Kjenner seg igjen i mørket

Under Nordiske Mediedager snakket skaperne av tv-serien Dag om de fem årene siden starten. – Det er forbausende mange som kjenner seg igjen i det mørke i den, sa skuespiller Atle Antonsen til BA etterpå.

Livssyn – en blindsone i journalistikken

Nordiske Mediedager er over for i år, og nok engang var det et glimrende program med en vesentlig mangel. Jeg er redd konferansen gjenspeiler at tro og livssyn er et ikke-tema for Medie-Norge.

F&M roser «Djeveldansen»

«Det har nesten vært som en evig djeveldans», sier journalist og programleder Ann Söderlund om det å vokse opp med en far som drakk for mye. – Takk til NRK for at de også viser fram alkoholens mørke sider og lar oss se hvordan alkoholmisbruk kan påvirke de nærmeste, sier Linda Askeland i Familie & Medier.

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser «Hjelp til alt mulig»

Facebook-siden har nå over 13 000 medlemmer. Målet med siden er å formidle hjelp til folk som trenger det. – Et rosverdig tiltak, sier Linda Askeland i Familie & Medier.

Sårbare seksuelle grenser

Kampanjen #jegharopplevd, der jenter forteller om seksuell trakassering, har fått overveldende respons. Menn forteller at vi trenger å snakke om hvor grensene går.

Menneskesyn i kommentarfeltene

Tenk deg at du oppdager at det brenner i huset ditt. Familien kommer seg trygt og raskt ut, men i huset er fortsatt du, din trofaste hund og den syv år gamle venninnen til datteren din. Både hunden og jenta trenger hjelp for å komme seg ut, og du har bare mulighet til å hjelpe en av dem. Hvem velger du?

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser Bergens Tidende

Lørdag viet Bergens Tidende forsiden til Evangeliesenteret Brubakken. – Oppmuntrende å lese! Takk til Bergens Tidende for en god blanding av et personlig møte med en tidligere rusavhengig og fakta om behandlingen, sier Linda Askeland i Familie & Medier

Kan du skylde på noen?

Mennesker ser ut til å være født med et behov for å skylde på noe – eller noen. For noe er grunnleggende galt når vi rolig ser på at mennesker bokstavelig talt går under. Hvorfor gjør vi det?

#
$