Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Bør kirken nedtone det kristne budskapet?

av | 10. feb, 2021 | Mediekommentaren

Bør kirken nedtone det kristne budskapet?

feb 10, 2021

Av Jarle Haugland

Det er to spørsmål som er utrolig viktig å kunne gi et godt svar på for kristne ledere i dag: Hva skal vi kommunisere ut til mennesker i dag? Og hvordan skal vi kommunisere det?  

Dette er to ulike spørsmål som både må behandles sammen og adskilt.  

Som kirke – og da snakker jeg ikke primært om Den norske kirke, men om den samlede Kristi menighet – har vi et oppdrag: Å forkynne evangeliet, med et utvetydig siktemål om at mennesker skal tro budskapet og ta imot Jesus som sin frelser. Joda, allerede her bruker jeg begrep som gjør at majoriteten av mennesker ramler av. Men foreløpig snakker jeg ikke om hvordan vi kommuniserer og hvilke ord vi bruker, men om budskapets kjerne og substans. Der handler det om menneskers gudsrelasjon, om livets to utganger og om Guds redningsaksjon for å føre mennesker fra mørket til lyset, fra døden til livet, inn til fellesskap med ham. Vi skal være sannhetsvitner om Guds hellighet og kjærlighet, om tilgivelse og evig liv i Jesus og om håp og kraft i Den hellige ånd. Språkdrakten jeg bruker her gjør kanskje budskapet vanskelig tilgjengelig, men substansen og sannheten er grensesprengende og umistelig for den kristne kirke. 

Derfor blir jeg noe betenkt når Den norske kirkes kommunikasjonsdirektør, Ingeborg Dybvig, tilsynelatende tar til orde for at kirken skal nedtone det kristne budskapet i sin kommunikasjon. Det er Vårt Land som skriver om Dybvigs masteravhandling i retorikk, der hun blant annet skriver: «Passende tale er å sette publikums behov foran kristen forkynnelse». Hun peker på Svenska Kyrkan, som har nedtonet det kristne budskapet på sine nettsider. Kommunikasjonsdirektøren mener denne nedtoningen bidrar til å bygge troverdighet. Videre skriver hun: «Om man ønsker kø ved døpefonten, er det kanskje nettopp passende å gi innsikt og peke på at det er gratis og for alle, i stedet for å fremheve det kristne budskapet». 

Jeg tror dette er en blindvei. Jeg tror fremtiden tilhører de som klarer å være tydelige og kjærlige, samtidig. 

Nå skal jeg ta forbehold om at en artikkel i Vårt Land ikke gir et riktig bilde av en hel masteravhandling. Samtidig kan det fremstå som om spørsmålet om hva man skal kommunisere – hva som er kirkens budskap til verden – blandes sammen med hvordan man skal kommunisere. Dybvig selv uttaler at avhandlingen «ikke [er] en analyse av troen eller forkynnelsen», men når man foreslår å ikke fremheve det kristne budskapet i dåpen, men heller omtale det som gratis og for alle – da har man beveget seg inn på budskapets innhold, ikke kun dens kommunikasjonsform. 

Hva kan Bibelen lære oss om kirkens kommunikasjonsstrategi?  

For det første at det ikke handler om oss, vår organisasjon og vår posisjon. Kirken har alltid Gud som sentrum, hans navn og hans ære. Det å «opprettholde medlemstallet og en posisjon som folkekirke» som Dybvig argumenterer for, må aldri bli et mål i seg selv, men kun et middel i den grad det tjener til Guds ære. 

For det andre er våre medmennesker målet for oppdraget. Vi er ikke sendt ut for å bygge kirke, men for å bringe Guds frihet til mennesker. Jesus definerte selv sitt oppdrag i Luk 4, 18-19, et oppdrag vi er kalt til å videreføre: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren». Dybvig sier til Vårt Land: «Kirken har jo et ønske om å overbevise, men da må man spørre hvem man snakker til og hvilken situasjon de står i. Man må også spørre etter hva som kan gjøre dette mulig, og hvilke hindringer som finnes». Dette er kloke ord som hjelper oss i å ta gode valg i hvordan vi kommuniserer. Men om man ikke er svært bevisst her, står man i fare for å miste kommunikasjonens sentrum og mål på veien, og budskapet blir uten substans og liv. 

For det tredje er kirkens kommunikasjonsstrategi å være vitne om det man har opplevd. Peter og Johannes ble forsøkt kneblet da de forkynte et budskap som ikke falt i smak hos datidens ledere, men responderte med: «Men vi kan ikke la være og tale om det vi har sett og hørt» (Apg 4, 20). Skal vi være et vitne som kommuniserer troverdig til vår tids mennesker, må vi ha sett og hørt det vi vitner om. 

For det fjerde mener jeg kirken må klare å leve i pendlingen mellom stillhet og forkynnelse. Jesus utfordrer i Matt 10, 27: «Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra takene». Først lydhørhet, så tale. Først stillhet, så tydelighet. Først kontemplasjon, så misjon. 

For det femte må kirken være klok, kreativ og kulturbevisst i valg av språkdrakt. Her har Dybvig et viktig anliggende som ikke må forsvinne i at jeg er uenig i andre sider av hva hun forfekter. Vi er et folk med et misjonsoppdrag, og til alle tider har man lært seg språk og kultur for å kunne tale tidløse sannheter inn til alle mennesker, uansett geografi, sosial status eller rase. 

Og for det sjette mener jeg kirken i sin kommunikasjon må være tydelig og sannheten tro i kjærlighet. Å nedtone budskapet kan gi en kortsiktig gevinst, men i lengden må vi være tydelig i vår kommunikasjon om hva vi inviterer mennesker med på. Hvis ikke, lurer vi dem. Vi inviterer ikke mennesker primært til å være med på en hyggelig reise i det kirkelige fellesskapet. Vi inviterer mennesker til å møte Den store legen som helbreder, løfter opp og gir liv. Det er et budskap som har sprengkraft også i vår tid. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]

Vær frimodig!

Det er mange som lever i den tro at om vi underviser om seksualitet ut fra et bibelsk kristent perspektiv, pålegger vi mennesker unødig lidelse. Det finnes mange historier som bekrefter noe annet.

#

Siste innlegg

$

Når følelsene løper løpsk

Jeg undres stadig over min evne til å la meg begeistre, frustrere og berøre. En setning eller et bilde er nok til å sette sterke følelser i sving.

Den fraværende gråten

Noen ganger har jeg bare lyst til å sitte stille i båten og vente til stormen går over. Slik har jeg det nå. Skal jeg skrive noe om 22.juli-terroren og Guds rolle i denne?

F&M roser NRK for etikkredaktør

Per Arne Kalbakk er ansatt som etikkredaktør i NRK, en nyopprettet stilling hos allmennkringkasteren. Familie & Medier roser kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen for denne endringen: – Det er et tydelig signal, både internt og eksternt, at medieetikken settes høyt i NRK, sier Jarle Haugland, daglig leder i F&M.

Er kristne feige?

Er kristne som ikke går inn i den offentlige debatten feige? Eller finnes det grunner for å holde seg borte fra den?

F&M roser webpastor Asbjørn Kvalbein

– Vi håper at hans arbeid kan være til inspirasjon for andre, uansett alder, som ønsker at evangeliet skal nå ut til nye mennesker i vår tid, sier Jarle Haugland i Familie & Medier

Hvorfor er ikke sommerstevnene i mediene?

«De skriver ikke et ord om vårt kristne sommerstevne! Men den lille musikkfestivalen i nabobyen, som bare samler en brøkdel av hva vårt stevne gjør, det får god mediedekning», uttales det i frustrasjon – og noen får bekreftet sitt inntrykk av en kristendomsfiendtlig presse. Det fører lite godt med seg. Da er det bedre å bruke energien som ligger i frustrasjonen og omskape den til klokskap og kreativitet.

F&M roser Aftenposten TV og Odvar Omland

«Hva gjør man når den man elsker begynner å glemme hvem man er?» Odvar Omland (91) deler om hvordan det er å leve med en dement kone på Facebook. – Et vakkert innslag om kjærlighet, trofasthet og gleden i sosiale medier, sier Jarle Haugland i Familie & Medier.

Et pappaopprør mot kroppspresset

«Du er ikke god nok.» Kroppspresset i mediene er enormt – ikke minst mot unge jenter. Retusjerte modeller lyser mot dem og hvisker sitt forførende budskap inn i hjertet. «Du mangler noe for å være lykkelig. Kroppen din må være tynnere. Du må være mer sexy. Pass på å ha sommerkroppen i orden! Lykken finnes i en perfekt kropp.» Og hjertet lokkes til å tro løgnen.

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser Alvar N. Bergendal

Kronikken «Ikke alle har ‘gjort det’» er fremhevet øverst på nettsiden til NRK. – Alvar N. Bergendal har skrevet en nyansert kronikk om seksualopplysning som henter frem viktige innspill til samfunnsdebatten, sier leder for Ungdom & Medier, Alexis Lundh.

Kampen om tiden og sjelen

«Vi er i konkurranse om menneskers tid», sa Naja Nielsen fra Danmarks Radio under Nordiske Mediedager. Og i en konkurranse er det alltid tapere. Om du ikke er våken, kan det bli deg.

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser Asker-jente (15)

Innlegget i Aftenposten fra ei jente om gruppepress beskriver utfordringer vi må ta på alvor. – Modig gjort å si fra på denne måten, og vi håper det fører til at flere tør å ta egne valg, sier leder for Ungdom & Medier, Alexis Lundh.

Kjenner seg igjen i mørket

Under Nordiske Mediedager snakket skaperne av tv-serien Dag om de fem årene siden starten. – Det er forbausende mange som kjenner seg igjen i det mørke i den, sa skuespiller Atle Antonsen til BA etterpå.

Livssyn – en blindsone i journalistikken

Nordiske Mediedager er over for i år, og nok engang var det et glimrende program med en vesentlig mangel. Jeg er redd konferansen gjenspeiler at tro og livssyn er et ikke-tema for Medie-Norge.

F&M roser «Djeveldansen»

«Det har nesten vært som en evig djeveldans», sier journalist og programleder Ann Söderlund om det å vokse opp med en far som drakk for mye. – Takk til NRK for at de også viser fram alkoholens mørke sider og lar oss se hvordan alkoholmisbruk kan påvirke de nærmeste, sier Linda Askeland i Familie & Medier.

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser «Hjelp til alt mulig»

Facebook-siden har nå over 13 000 medlemmer. Målet med siden er å formidle hjelp til folk som trenger det. – Et rosverdig tiltak, sier Linda Askeland i Familie & Medier.

Sårbare seksuelle grenser

Kampanjen #jegharopplevd, der jenter forteller om seksuell trakassering, har fått overveldende respons. Menn forteller at vi trenger å snakke om hvor grensene går.

Menneskesyn i kommentarfeltene

Tenk deg at du oppdager at det brenner i huset ditt. Familien kommer seg trygt og raskt ut, men i huset er fortsatt du, din trofaste hund og den syv år gamle venninnen til datteren din. Både hunden og jenta trenger hjelp for å komme seg ut, og du har bare mulighet til å hjelpe en av dem. Hvem velger du?

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser Bergens Tidende

Lørdag viet Bergens Tidende forsiden til Evangeliesenteret Brubakken. – Oppmuntrende å lese! Takk til Bergens Tidende for en god blanding av et personlig møte med en tidligere rusavhengig og fakta om behandlingen, sier Linda Askeland i Familie & Medier

Kan du skylde på noen?

Mennesker ser ut til å være født med et behov for å skylde på noe – eller noen. For noe er grunnleggende galt når vi rolig ser på at mennesker bokstavelig talt går under. Hvorfor gjør vi det?

#
$