Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Hvem er offeret i mediefortellingen om abort?

av | 20. feb, 2019 | Mediekommentaren

Hvem er offeret i mediefortellingen om abort?

av feb 20, 2019

I et seminar jeg var på for en stund siden, underviste Hans-Christian Vadseth fra First House om rollene mediene tildeler aktører i en nyhetssak. I pressens historiefortelling finnes det stort sett alltid en skurk, et offer, en helt og en ekspert. Dette definerer forståelsen av rett og galt, styrer vinkling og valg av intervjuobjekter – og styrer publikums sympatier og antipatier.  

Jeg tror denne dynamikken er viktig for å forstå de steile frontene vi opplever i spørsmålet om abort, som har vært sentralt i mediebildet den siste tiden. For her finnes det to fullstendig ulike historier.  

På den ene siden er offeret kvinnen, mer spesifikt: den uønsket gravide kvinnen, som står i fare for å måtte bære frem barnet. Skurkene er alle som er mot abort og som på ulike måter truer dagens abortlov, gjerne religiøse – og helst såkalt kristenkonservative. Heltene er dem som står på barrikadene for å kjempe for kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, som står opp mot det de mener er urett og slåss for frihet. Og valg av eksperter styres av hvem som bekrefter denne virkelighetsforståelsen. Dette er den rådende historien i offentligheten. 

På den andre siden ser bildet annerledes ut. Her er det to ofre: først det ufødte barnet, som er uten rettsvern de 12 første ukene, og deretter har et gradert rettsvern også i flere uker etter dette. Deretter er offeret den gravide kvinnen, men ikke av samme grunn som i den første historien. Her er kvinnen offer fordi hun lever i et samfunn der man overlates til seg selv i et så stort spørsmål som abort. På Verdidebatt problematiserer prest Kathrine Tallaksen Skjerdal tanken om at det beste for kvinnen er fri abort: «Når hun står der, 20-åringen, og kjæresten ikke vil ta ansvar for det barnet de har laget sammen: «Du kan jo bare ta abort,» hvem er det da abortloven gir makt til? Når 16-åringen er i tvil om hun vil ligge med den pågående eldre gutten og han med myk stemme avviser at en eventuell graviditet er et problem – hvem er det da abortloven gir makt til?» 

I denne mediefortellingen er skurkene abortforkjemperne, de som er heltene i den andre fortellingen. Mens heltene er dem som jobber for å beskytte det ufødte barnet og redde et liv, samtidig som de ivaretar mor. Heltene er altså de samme aktørene som er skurker i den andre fortellingen.  

Vi står med andre ord i en situasjon der det er fullstendig motsetning mellom hvem som oppleves som helt og skurk. Når Sigrid Bonde Tusvik og hennes venner står med kostymer fra The Handmaid’s Tale, er det med en overbevisning om at de står i den gode kamp mot undertrykkere, skurker som vil ødelegge kvinners liv. Og når tilsvarende sterke stemmer kritiserer Bonde Tusvik, er overbevisningen like sterk om at det er de som kjemper for den svake, nemlig det ufødte barnet.  

Hvordan skal vi møtes her? Biskopene har nettopp gjort et forsøk gjennom sin abortuttalelse fra 15.februar. Intensjonen er svært god, å legge til rette for en bedre dialog. Men fra mange som mener at abort er å ta liv, fremstår uttalelsen svak og utydelig. Er kirken nå for dagens abortlov? Oslo-biskop Kari Veiteberg uttaler ifølge Dagen at «fleire av oss synes dagens abortlov er eit gode». Men hva med abort da? Er det også et gode, en moralsk riktig handling? De uttaler jo at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang». Jeg tror jeg forstår hva de sikter til, men er det udelt riktig at dette «fremmer helse, sikkerhet og trygghet for kvinner»? I den første og rådende samfunnsfortellingen stemmer dette godt. Kvinnen er offeret, og kirken går inn i rollen som den angrende skurken. I den andre fortellingen er dette mer problematisk, om det å ta liv blir fremstilt som et gode og en vei til helse, sikkerhet og trygghet for kvinner. 

For oss som tror på menneskets ukrenkelige verdi fra unnfangelsen, fremstår dette svakt, forvirrende og utydelig. Tydelige ståsted trenger ikke bidra til polarisering eller hindre dialog. Tvert imot er det enklere å forholde seg til noen som har ryggrad og konturer å forholde seg til. Om to fullstendig ulike virkelighetsforståelser skal møtes, er ikke løsningen å viske ut grensene og sine ståsted. Nei, vi trenger arenaer der vi lytter, gir hverandre tid til å forklare og lytter nok til å forstå – selv om man ikke er enig. Vi trenger at de gode argumentene får lov til å komme til orde, med innestemme, respekt og saklighet. The Handmaid’s Tale-stuntet var glimrende, PR-messig. Men det bidrar ikke til forståelse og en god vei videre, for usakligheten var så stor og ropene var så høye at det stopper all videre samtale. Biskopenes brev hadde en god intensjon og respektfull tone. Men uklarheten var så stor at det var vanskelig å vite hva de egentlig står for, innerst inne. Forvirring er et dårlig sted å starte en samtale fra. 

Jeg ønsker meg altså en abortsamtale med sannhet og kjærlighet, argumenter og omsorg, tydelighet og lydhørhet. Og her har mediene et stort ansvar for å ikke dyrke konflikter og bidra til polarisering. Til det er spørsmålet om abort for viktig – uansett hvilken historie man tror på.  

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Jarle Haugland
daglig leder i Tro & Medier

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Kristenretten

Kristenretten

Nå er «Hendelsen som forandret Norge» lansert! Dette er en ny underholdende og opplysende miniserie med Farmen-presten, Thor Haavik!

#

Siste innlegg

$

Hvorfor er ikke sommerstevnene i mediene?

«De skriver ikke et ord om vårt kristne sommerstevne! Men den lille musikkfestivalen i nabobyen, som bare samler en brøkdel av hva vårt stevne gjør, det får god mediedekning», uttales det i frustrasjon – og noen får bekreftet sitt inntrykk av en kristendomsfiendtlig presse. Det fører lite godt med seg. Da er det bedre å bruke energien som ligger i frustrasjonen og omskape den til klokskap og kreativitet.

F&M roser Aftenposten TV og Odvar Omland

«Hva gjør man når den man elsker begynner å glemme hvem man er?» Odvar Omland (91) deler om hvordan det er å leve med en dement kone på Facebook. – Et vakkert innslag om kjærlighet, trofasthet og gleden i sosiale medier, sier Jarle Haugland i Familie & Medier.

Et pappaopprør mot kroppspresset

«Du er ikke god nok.» Kroppspresset i mediene er enormt – ikke minst mot unge jenter. Retusjerte modeller lyser mot dem og hvisker sitt forførende budskap inn i hjertet. «Du mangler noe for å være lykkelig. Kroppen din må være tynnere. Du må være mer sexy. Pass på å ha sommerkroppen i orden! Lykken finnes i en perfekt kropp.» Og hjertet lokkes til å tro løgnen.

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser Alvar N. Bergendal

Kronikken «Ikke alle har ‘gjort det’» er fremhevet øverst på nettsiden til NRK. – Alvar N. Bergendal har skrevet en nyansert kronikk om seksualopplysning som henter frem viktige innspill til samfunnsdebatten, sier leder for Ungdom & Medier, Alexis Lundh.

Kampen om tiden og sjelen

«Vi er i konkurranse om menneskers tid», sa Naja Nielsen fra Danmarks Radio under Nordiske Mediedager. Og i en konkurranse er det alltid tapere. Om du ikke er våken, kan det bli deg.

Kjenner seg igjen i mørket

Under Nordiske Mediedager snakket skaperne av tv-serien Dag om de fem årene siden starten. – Det er forbausende mange som kjenner seg igjen i det mørke i den, sa skuespiller Atle Antonsen til BA etterpå.

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser Asker-jente (15)

Innlegget i Aftenposten fra ei jente om gruppepress beskriver utfordringer vi må ta på alvor. – Modig gjort å si fra på denne måten, og vi håper det fører til at flere tør å ta egne valg, sier leder for Ungdom & Medier, Alexis Lundh.

Livssyn – en blindsone i journalistikken

Nordiske Mediedager er over for i år, og nok engang var det et glimrende program med en vesentlig mangel. Jeg er redd konferansen gjenspeiler at tro og livssyn er et ikke-tema for Medie-Norge.

F&M roser «Djeveldansen»

«Det har nesten vært som en evig djeveldans», sier journalist og programleder Ann Söderlund om det å vokse opp med en far som drakk for mye. – Takk til NRK for at de også viser fram alkoholens mørke sider og lar oss se hvordan alkoholmisbruk kan påvirke de nærmeste, sier Linda Askeland i Familie & Medier.

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser «Hjelp til alt mulig»

Facebook-siden har nå over 13 000 medlemmer. Målet med siden er å formidle hjelp til folk som trenger det. – Et rosverdig tiltak, sier Linda Askeland i Familie & Medier.

Sårbare seksuelle grenser

Kampanjen #jegharopplevd, der jenter forteller om seksuell trakassering, har fått overveldende respons. Menn forteller at vi trenger å snakke om hvor grensene går.

Menneskesyn i kommentarfeltene

Tenk deg at du oppdager at det brenner i huset ditt. Familien kommer seg trygt og raskt ut, men i huset er fortsatt du, din trofaste hund og den syv år gamle venninnen til datteren din. Både hunden og jenta trenger hjelp for å komme seg ut, og du har bare mulighet til å hjelpe en av dem. Hvem velger du?

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser Bergens Tidende

Lørdag viet Bergens Tidende forsiden til Evangeliesenteret Brubakken. – Oppmuntrende å lese! Takk til Bergens Tidende for en god blanding av et personlig møte med en tidligere rusavhengig og fakta om behandlingen, sier Linda Askeland i Familie & Medier

Kan du skylde på noen?

Mennesker ser ut til å være født med et behov for å skylde på noe – eller noen. For noe er grunnleggende galt når vi rolig ser på at mennesker bokstavelig talt går under. Hvorfor gjør vi det?

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M rosar Facebook-side mot menneskehandel

Etter massiv pågang vart Facebook-sida «Støttegruppen for Yasmin og andre ofre for menneskehandel» oppretta. – Det er flott når informasjon fører til handling som her, at folk støttar Yasmin i praksis, seier Linda Askeland, fungerande leiar for Familie & Medier.

Å være krenket eller ikke være krenket

«Hva er edel ferd?» spør Hamlet i Shakespeares kjente tragedie. Kunne debatten rundt «Trygdekontoret», pornosketsj og Kari Jaquesson fått en annen dybde om man hadde startet med dette spørsmålet?

F&M roser «Brennpunkt»

I «Fortell og forsvinn» møter vi Yasmin, som har vært sexslave. Hun ble fanget som 10-åring og klarte å rømme etter 15 år. Nå kan hun bli kastet ut av Norge. – Denne uken roser vi «Brennpunkt» for å sette lys på en forferdelig «bransje», sexslaveri, gjennom en konkret, hjerteskjærende enkeltsak, sier Halldis B. Volle i Familie & Medier.

F&M roser Alvar N. Bergendal

F&M roser Vårt Land

Gjennom flere saker belyste Vårt Land påskedagene i en aktuell og spennende form. – Vi i Familie & Medier vil takke for en engasjerende og gjennomarbeidet fremstilling av påskedramaet, sier Jarle Haugland, leder for F&M.

#
$