Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Lederskap, ære og fall

av | 4. mai, 2022 | Mediekommentaren

Lederskap, ære og fall

mai 4, 2022

Av Jarle Haugland

Daglig leder, 

Tro & Medier

«Jeg synes synd på mange mannlige, kristne ledere», sa en venninne til meg en gang. Hun mente å se et behov for bekreftelse hos dem, grunnet i et usikkert selvbilde. Så ble lederposisjon, talerstol og et kjent navn glimrende verktøy for å få klapp på skuldrene og anerkjennelse. Det blir fort usunt lederskap når personer med usikkert, gjerne for høyt, selvbilde får en fremtredende posisjon i menighet eller organisasjon.

Jeg nikket kanskje gjenkjennende til hennes beskrivelse, men tenkte nok at det gjaldt «de andre», før jeg en dag oppdaget at jeg var en del av gjengen, jeg også. Jeg hadde sminket problemet og kalt det ansvarsfølelse og misjonsengasjement, men når jeg skrapet litt under overflaten, fant jeg en mann som ønsket å skinne. Jeg var redd for å mislykkes, ville at folk skulle oppleve meg som dyktig, anerkjenne jobben jeg gjorde – og jeg satte meg selv i sentrum av tjenesten. «Selvhevdelse» heter det, og i Bibelen står det sammen med hor, avgudsdyrkelse, trolldom og stridigheter. Det var ikke bare et psykologisk problem jeg måtte jobbe med, det var også en synd jeg måtte bekjenne.

 

I disse dager ligger det ute to ulike dokumentarer, på NRK og Discovery, om den verdensomspennende kirken Hillsong Church. I tillegg har det vært skrevet mye de siste årene om Hillsong-kulturen her i landet. Det er et tynt grunnlag for å komme med en dypere analyse, men det er vel ikke et fullstendig bomskudd å hevde at noe av persondyrkelsen man har sett – ikke minst i USA – trolig har bidratt til en usunn lederkultur.

 

Min intuitive reaksjon er å sette meg på min høye hest og vurdere, mene og bedømme – ja, dømme. Men da er jeg redd jeg bommer. Jeg håper selvsagt Hillsong lytter til kritikken og historiene og tar dem på største alvor. På sitt beste kan kritikk i mediene åpne dører til litt frisk luft og et godt, avslørende lys. Men det beste jeg – og kanskje også vi som kristen-Norge – kan gjøre, er å se om det er trekk her som treffer, utfordrer og avslører oss, og da er jeg tilbake til min venninne og hennes analyse. Jeg er redd for at jeg ikke er alene i ønsket om å skinne.

Se BBC-dokumentaren om Hillsong her. 

«Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg», skriver Paulus til menigheten i Galatia. Det verset er en viktig behandling for å forme en ny holdning i hjertet. Jeg skal ikke skinne, jeg er død. Kristus er den som skinner, og min bønn er at han også skal få skinne i og gjennom mitt liv.

 

Min påstand er at vår mediehverdag har gjort dette enda viktigere og enda vanskeligere. Nå har vi ikke bare en fysisk talerstol og en begrenset mengde mennesker som lytter til deg og potensielt bejubler deg. Sosiale medier har gitt oss en ny arena for å skinne. Her kan vi bygge image, samle følgere og likerklikk. Virkeligheten kan også redigeres med filter for at ting skal se enda bedre ut enn det er. Vi kan ta bilde av oss selv sammen med de rette folkene og dele klipp fra de kuleste konferansene. Det er mulig å pynte det og si at vi sprer et viktig budskap, men kan det være vi forer den lille, usikre inni oss når vi spent sjekker om noen har respondert på det vi har lagt ut? I dag, mer enn noensinne, må vi se etter karakter fremfor karisma hos våre ledere.

 

«La ditt navn helliges, la ditt rike komme, la din vilje skje», ber vi i Vår Far.

 

Hvis det handler om mitt navn, mitt rike og min vilje (selv om vi gjerne sminker det så godt vi kan med kristen terminologi og misjonal strategi), blir andre mennesker fort redusert til redskaper for mine planer og drømmer.

 

Les tidligere Mediekommentarer her. 

Bilde: Unsplash.com

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli fastgiver eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]
#

Siste innlegg

$

Kristentroen står og faller på én ting

Opp igjennom historien er det gjort mange forsøk på å utrydde kristentroen. Ingen har lykkes, til tross for at det er én enkelt ting som skal til for å slå beina under hele kristendommen.

Skjermfri – fordi relasjonene mine fortjener det

Tiden er igjen inne for å ha ei skjermfri uke. Uka skal være et befriende spark bak til å lage flere skjermfrie soner og skjermfrie perioder i livet. Fordi mine tre viktigste relasjoner fortjener det. 

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?

F&M roser Andreas Håtveit i Mesternes Mester

F&M roser Per Fugelli

– Per Fugelli har i mange år vist en stor åpenhet om sin kreft-sykdom og hvordan han lever med denne. De siste dagene har han igjen sagt mye klokt om å leve til tross for det vonde, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Medier

Finner mennesker Jesus i debattspaltene?

Fra tid til annen kommer kravet om at kristne må si ifra om ting som er galt. Vi må være tydeligere i mediene, i avisspaltene og i debattprogrammene. For noen år siden var jeg helt enig i det. Nå er jeg ikke så sikker lenger. 

F&M roser NRK for godhetsuke

I årevis har Ålesunder og NRK-journalist Kjetil Lillesæter jaktet på den norske godheten. Denne uken vil NRK høre dine historier om godhet. – Veldig flott at godhet løftes fram i media på denne måten, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Meder

Vil mennesker møte Jesus i mediene i 2016?

Fra tid til annen bør alle kristne virksomheter spørre seg selv hvorfor de eksisterer og hvorfor de gjør det de gjør. Den øvelsen kan være både spennende, avslørende, ubehagelig og inspirerende.  

F&M roser «Petter uteligger»

– Serien gir oss et unikt innblikk livet på skyggesiden av samfunnet, vi får hjertevarme møter med uteliggere og vi utfordres på hvordan vi lever våre egne liv. Dette er vel verdt å rose, sier redaktør Vilhelm Viksøy i Familie & Medier

Immanuel, håpet for en verden i kaos

Finnes det noe håp for verden i dag? Nyhetsbildet i mediene kan få det ubehagelige spørsmålet til å melde seg. Er vi overgitt til oss selv i en tilsynelatende håpløs oppgave med å skape mening i en verden i krise? Mediebudskapet kan gi næring til frykt, uro og angst, ikke minst i møte med både klimakrise og terrorfrykt.

F&M roser Andreas Håtveit i Mesternes Mester

F&M roser «Norske helter»

– Jeg er riktignok lettrørt, men da jeg så dette programmet, slet jeg med tårene. Det er flott å kunne hedre hverdagshelter, sier Jarle Haugland i Familie & Medier.

Kroppspress, Harald Eia og sunne valg

Harald Eia klikker når han hører snakk om kroppspress. Han hevder at det har skjedd en utvikling fra å snakke om kroppsideal til nå å snakke om kroppspress. Og problemet kommer i følge Eia av at vi er blitt for empatiske, at vi tar for mye hensyn «til den 20 % av befolkningen som er de mest sårbare og nevrotiske blant oss».

La oss rive ned båsene

"Jeg vil begynne med en avgrensning", sa Kåre Melhus da han entret talerstolen under Mediedagen "Troens plass i...

F&M roser Andreas Håtveit i Mesternes Mester

F&M roser TV2 livsstil for FML-dokumentarene

– Vi får et spennende bilde inn i livene til ungdommer fra helt ulike miljø. De unge presenteres med respekt og ærlighet. Ekstra spennende er det at TV2 også tar med en profilert kristen, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Medier.

F&M roser VG+/VG Helg for «gift på nytt»

– Det er prisverdig at VG velger å vie så stor plass til tre nære, vonde, ærlige og samtidig vakre historier om ekteskap som gikk i stykker – og veien tilbake til helbredelse og fornyet kjærlighet.

F&M roser Aftenposten for Eksmuslimene

– God, åpen og saklig religionskritikk er viktig. Vi som tror skal våge – ja, vi skal også være takknemlig for – at pressens kritiske søkelys rettes mot oss, sier Jarle Haugland.

Blikkene som forsvant

Noen har stjålet blikkene våre. Uten at vi har merket det. Den ene dagen så vi inn i hverandres øyne. Den neste dagen var både blikk og tanker rettet mot skjermen. Bort fra hverandre.

#
$