Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Makt, privilegier og julens budskap

av | 13. des, 2018 | Mediekommentaren

Makt, privilegier og julens budskap

av des 13, 2018

I et etterkristent land trenger kirken å gjenoppdage julens budskap for å finne sin sjel. 

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.

Jarle Haugland
daglig leder

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.  

Vi er et flerreligiøst samfunn der vi ikke lenger deler en felles «kristelig» overbygning, slik tilfellet var i en tid der så og si alle ble døpt og konfirmert – og skolen tok seg av trosopplæringen i kristendomsfaget. Nå sliter vi kristne med å finne vår plass i et etterkristent land. 

Kan julens budskap gi retning på viktige veivalg kirken står overfor? Og kan disse veivalgene, i større grad enn man aner, være nettopp det samfunnet ellers trenger – i en tid av konflikt, maktkamp og usikkerhet? 

Jeg tar meg den frihet å gi leserne en kort bibelundervisning. Med tanke på Bibelens volum, vil dette selvsagt bli selektivt, men min påstand er at følgende er helt essensielt å forstå for at kirken skal finne sin plass i vårt samfunn.  

Mennesket har alltid klatret, med spisse albuer, maktbegjær og selvhevdelse. Historien om Adam og Eva som spiste av den forbudte frukten, er kjent for mange. Med dette kom synden inn i verden. Drivkraften i fruktspisingen var menneskets drøm om å bli lik Gud. Det var dette djevelen lokket mannen og kvinnen med. Drømmen om å klatre opp på rangstigen og oppnå en guddommelig status. Avsette Gud som Den høyeste og selv innta sentrum i tilværelsen.  

Noen kapitler senereBibelen finner vi historien om folket i Babel som ville bygge et tårn opp til Gud. «La oss skape oss et navn», sa de til hverandre, og ekkoet lyder fortsatt i vår kultur som hyller vinnere, kjendiser og suksessrike.  

Siden da har mennesket klatret. I Det nye testamentet møter vi de åndelige klatrerne, fariseerne og de skriftlærde. De hadde haugevis av bud og regler, jobbet aktivt for at både de og resten av folket skulle følge de gammeltestamentlige skikkene. Klatringen kan fint også ha religiøse farger … Men det er dødens vei å gå. 

I starten av Jesu offentlige tjeneste møter vi den spesielle, nesten mytiske, fortellingen om djevelen som frister Jesus. Satan spiller på menneskets drøm om å være iøynefallende, mektig og populær, men Jesus står imot fristelsen. Han vet at den gode vei ikke er gjennom makt, personlige ambisjoner og suksess. 

Jesu vei, den kristne vei, går i den andre retning. Julen forteller oss om Guds sønn som i kjærlighet gir avkall på sin guddommelige posisjon, stiger ned og blir et menneske og en tjener som gir sitt liv for verdens synd. Her er veien for den kristne kirke i dag: Nedover. For å tjene.  

Dette var også veien de kristne gikk de første tre århundrene, med forfølgelse som konsekvens, før de fikk sine privilegerte posisjoner hos keiser Konstantin på 300-tallet. Intensjonene ved å samarbeide med makten har som regel vært gode, og en rekke konsekvenser skal vi være takknemlig for. Barneofringer forsvant i Romerriket når den kristne tro fikk prege lovgivingen. William Wilberforce nedkjempet den britiske slavehandelen, med Bibelen i hånd. Og det kristne verdensbildet har bidratt til en rekke vitenskapelige institusjoner, i motsetning til hva noen myter forteller om forholdet mellom tro og vitenskap.  

Samtidig er maktens vei en farlig vei å gå. Makt korrumperer, gir spisse albuer, fraksjoner og maktkamp. I stedet for forsoning, skapes splittelser. Dette skjer i samfunnet hele tiden. Og det skjer når vi kristne forsøker å finne en plass i et samfunn der vi tidligere har vært en majoritetskultur. Veien videre går ikke gjennom å bevare spesielle fordeler, begrunnet ved den kristne kulturarven, men gjennom å tjene andre mennesker.  

Vil jeg ha Morgenandakten bort fra NRK eller fjerne K-en i KRLE-faget? Og hva med skolegudstjenestene? Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men om kirken skal være en tillitsvekkende, tiltrekkende og troverdig stemme inn i vår tid, må vi også kunne snakke om hva det innebærer å ha et livssynsåpent samfunn – og hvordan vi kan gå Jesu vei i dette landskapet. Den kristne tro tåler godt en slik samtale. 

I Bibelen brukes ofte vann som et bilde på Guds godhet, nåde og liv. Og slik vannet alltid søker det laveste punktet, er også det veien å gå for oss mennesker for å finne livet. Og det er veien den kristne kirke må gå for å finne sin sjel i et etterkristent land.  

Julen forteller om Jesus som ble menneske, født i en skitten stall, som bøyde seg ned til det laveste for å løfte mennesker opp. Der, på det laveste punktet, der få vil lete i en klatrekultur, finner vi håpet for verden i dag. 

– Bli Mediepartner i Tro & Medier

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 
Kontaktinfo: Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Arven etter Adam innsamling

Arven etter Adam innsamling

Arven etter Adam forteller evangeliet til barn, og skal nå oversettes til norsk. Bidra til å få skikkelig gode norske stemmer i serien!

#

Siste innlegg

$
Trosliv nesten mer privat enn sexliv

Trosliv nesten mer privat enn sexliv

– Noen blir veldig ubekvemme når jeg spør om de tror på Gud, sier politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit. Hun mener det er mye som er privat som...

Jarle oppsummerer 2017

Jarle oppsummerer 2017

Jarle Haugland har i 2017 ledet Tro & Medier gjennom et navnebytte. Han har fått tettere kontakt med NRK og han har opplevd at mennesker møter Jesus.

Jarle oppsummerer 2017

Simen oppsummerer 2017

Simen startet som kommunikasjonsleder i august. Selv om han bare har vært i staben i et halvt år har han hatt nok å gjøre. Slik oppsummerer han året.

Jarle oppsummerer 2017

Alexis oppsummerer 2017

Alexis leder Tro & Mediers Heltfri-arbeid og er nok den som har vært mest på tur i 2017. I sommer holdt han SKAM-seminar på Skjærgårds Music & Mission Festival og i høst har han holdt det første Heltfri-seminaret.

Jarle oppsummerer 2017

Halldis oppsummerer 2017

Halldis Bjerkvik Volle har i 2017 hatt ansvaret for Skjermfri uke og vikarierte som redaktør for På Bølgelengde i bladets første nummer i ny drakt. Som redaktør fikk hun flere møter med spennende personer. Det har preget hennes høydepunkter fra 2017.

Jarle oppsummerer 2017

Kjetil oppsummerer 2017

Kjetil Fyllingen har ledet omGud.net siden august 2016. I 2017 har Tro & Mediers nettevangeliseringsarbeid hatt over 75 000 visninger. Slik oppsummerer Kjetil året vi nå legger bak oss.

Filmregissøren som ber

Filmregissøren som ber

– Vi må gjere den beste boka i heile verda kjent, seier regissør og manusforfatter Ingrid Ese Folkestad. Ho meiner samtidig at kristne bør lære om andre syn på livet.

Fire tips til barna

Fire tips til barna

TV eller internett? Mobilen eller videospill? Medieuniverset er fullt av spennende innhold for både barn og voksne. Men er alt innhold godt innhold?

Fra medlem til Mediepartner

Fra medlem til Mediepartner

I løpet av desember har vi sendt ut et brev til alle våre medlemmer om at de blir Mediepartner. Vi kommer til å starte 2018 uten medlemmer, men det betyr ikke at vi kommer til å være svekket når det nye året starter.

Ukas ros til Hanne Skartveit

Ukas ros til Hanne Skartveit

Ukas ros går til Hanne Skartveit for måten hun belyser situasjonen i Israel og fra kommentatorplass i VG sier at en boikott av Israel er på ville...

En mediebrukers guide til julen

En mediebrukers guide til julen

Når du har vaska golvet, børi ved og hengt opp fuggelband, da er det ofte godt å synke ned i lenestolen og la skjermene tilby deg litt kjærkommen avkobling. Jeg har lyst til å dele noen refleksjoner om mediebruk, en slags «mediebrukers guide til julen», som du kan ta med deg i lenestolen.

Stygt overtramp av Torp

Stygt overtramp av Torp

I Dagen 28.november sammenligner Jan-Aage Torp meg med en overgriper som «smilende denger opp et menneske».

Ukas ros til «Reisen hjem»

Ukas ros til «Reisen hjem»

Denne uka fikk vi en programreaksjon fra en av våre mediepartnere som ønsket å takke for serien «Reisen hjem». Takken ble først sendt til TV 2 og vi...

Er du en digital disippel?

Er du en digital disippel?

Vi lever i en mer og mer digitalisert hverdag. Hvordan lar vi dette prege oss? Hvilke utfordringer og muligheter ligger og venter bak neste skjerm? Her kommer noen tips om hvordan du kan leve som en digital disippel i 2017.

NRKs rolle for mediemangfoldet

NRKs rolle for mediemangfoldet

  Som et allmennkringkastertilbud er det både naturlig og viktig at NRKs tilbud gjenspeiler at «Norges religiøse arv» har den kristne tro som...

#
$