Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Når Leo lytter, er det verdt høre etter

av | 10. jan, 2019 | Mediekommentaren

Når Leo lytter, er det verdt høre etter

av jan 10, 2019

Foto: NRK
Programleder Leo Ajkic har reist rundt i landet og snakket med mennesker om hva som uroer dem. Resultatet har blitt programserien «Uro» på NRK, der Ajkic tar opp uroen for innvandring, velferdsstatens kollaps, sosiale medier og ensomhet, terror og klimaendringer. 

Serien kunne knapt ha kommet på et bedre tidspunkt. På mange områder har den offentlige debatten hardnet til, ikke minst i kommentarfelt og sosiale medier. Dette bidrar til en opplevelse av økt polarisering i samfunnet. Nettroll sprekker ikke i offentlighetens lys, det virker mer som om oppmerksomheten gir dem næring. Og man trenger bare si Trump, Listhaug, innvandring, Pridenorske verdier, islam eller Støre, før trollene våkner til live og på ulike måter lar eder og galle få utløp. Uavhengig av hvor de befinner seg i det politiske landskapet.  

Det er på tide å stoppe opp og spørre oss om dette er en vei vi ønsker å fortsette å gå på. Hvilket samfunn overlater vi til neste generasjon om disse trendene får grobunn? 

«Jeg vil høre hva som uroer det norske folk. For kanskje kan uro bli til håp», sier Ajkic i introen til programserien. Og i programomtalen skriver NRK: «Uro skal Leo lytte til bekymringer. Han tror at hvis vi lytter til hverandre, kan vi unngå at uroen vokser seg stor og blir til frykt og splittelse.» 

Det kan virke naivt. Er det slik at bare vi snakker sammen, blir alt bra? Nei, det mener verken Leo Ajkic eller jeg. Ondskap må konfronteres, urett bekjempes og vi må få en slutt på undertrykkelse i alle former. Forakten, og dens storebror: hatet, må vi ikke ta lett på og tro at forsvinner bare vi snakker sammen. Det finnes faktisk uro og frykt som er sunn. 

Samtidig tror jeg vi trenger mer naivitet. En forventning om at broer kan bygges over de dypeste kløfter og forståelse oppstå på de mest uventede steder. Et samfunn der man elsker sine meningsmotstandere, ja, til og med sine fiender. 

«Det å leve sammen kan være vanskelig,» sier Ajkic. «Det nytter ikke å late som om det alltid er lett. Så lytt til uroen til dem du er uenig med. Kanskje finner dere løsningen. Sammen.» 

Den bibelske forfatteren Jakob skriver i sitt brev: «Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.» Leo og Jakob kunne blitt gode venner. Begge to er lyttingens apostler. Og jeg heier på dem. For i lyttingen tar vi den andre på alvor. Vi skaper en arena for forståelse – og i beste konsekvens, forsoning. Trolig blir vi ikke alltid enige. Men uenighet er ikke farlig.  

Jeg tror også lyttingen må starte i det virkelige liv, ikke på nett eller i debattspalter, der kommunikasjonen er svært mangelfull. 80 prosent av vår kommunikasjon er non-verbal. I sosiale medier er stort sett alt dette tatt bort, som tonefall og kroppsspråk – i tillegg til at vi mister evnen til å justere oss fortløpende i møte med den andres reaksjoner på hva vi sier. Det er et dårlig klima for forståelse og forsoning. Nei, la oss heller ta en kopp kaffe sammen. Eller kakao, for oss som liker det bedre. 

«All frykt kommer av at vi elsker noe», skal den katolske helgenen og dominikanermunken Thomas Aquinas ha sagt. Kanskje det er et godt sted å begynne når vi skal forstå hverandres uro og bekymringer. I stedet for å karikere en meningsmotstander, start med å anerkjenne at drivkraften sjeldent er ondskap, men et ønske om å beskytte noe vedkommende holder for dyrebart. Hvis dere lytter godt, vil dere kanskje finne ut at dere kan starte på et felles sted der dere anerkjenner det den andre elsker.  

Og når du har lyttet godt nok til å forstå den andre, kan du selv tale. For bare den som lytter, fortjener å bli hørt. 

Jarle Haugland
daglig leder

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

#

Siste innlegg

$
Ukas ros til «Reisen hjem»

Ukas ros til «Reisen hjem»

Denne uka fikk vi en programreaksjon fra en av våre mediepartnere som ønsket å takke for serien «Reisen hjem». Takken ble først sendt til TV 2 og vi...

Er du en digital disippel?

Er du en digital disippel?

Vi lever i en mer og mer digitalisert hverdag. Hvordan lar vi dette prege oss? Hvilke utfordringer og muligheter ligger og venter bak neste skjerm? Her kommer noen tips om hvordan du kan leve som en digital disippel i 2017.

NRKs rolle for mediemangfoldet

NRKs rolle for mediemangfoldet

  Som et allmennkringkastertilbud er det både naturlig og viktig at NRKs tilbud gjenspeiler at «Norges religiøse arv» har den kristne tro som...

Ukas ros til 15 år gammel jente

Ukas ros til 15 år gammel jente

Hvorfor skal kristne bli hånet for sin tro? Det spørsmålet stiller en 15 år gammel jente i et debattinnlegg i Aftenposten. Slike innlegg ønsker vi...

Leder mennesker til Jesus på nettet

Leder mennesker til Jesus på nettet

– Det er mange steder man kan dele tro, sier Camilla Blokhus Svensson, som er e-coach. Hun svarer på spørsmål fra anonyme personer om kristen tro....

Tro på TV 2

Tro på TV 2

Tro går ikke så lett av moten. Derfor er det gledelig å se at TV 2 har valgt religion, livssyn og livsfilosofi som et av sine fem satsingsområder.

– Vil være et trofast vitne for Jesus der jeg er

– Vil være et trofast vitne for Jesus der jeg er

– Jeg er glad jeg ikke er kalt til å være suksessfull, men til å være trofast, sa en glad Andreas Håtveit da han i 2016 mottok Medie­rosen fra Tro & Medier. Han fikk medierosen for sitt tydelige kristne vitnesbyrd i flere tv­program.

3 ting å tenke på til barne-tv

3 ting å tenke på til barne-tv

Hva husker barna best? Det de lærer på søndagsskolen en liten time i uka eller det de får innprentet gjennom timesvis med tv­-titting?

Når taushet snakker

Når taushet snakker

Barn og pornografi bør vekke en form for respons. Men tausheten knyttet til dette er skremmende. Jeg tror ikke det er med viten og vilje vi unngår å snakke, men skammen knyttet til pornografi er så sterk at den knebler oss.

#
$