Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Hvorfor slutter nordmenn å tro på Gud?

av | 1. okt, 2020 | Mediekommentaren

Hvorfor slutter nordmenn å tro på Gud?

okt 1, 2020

Av Jarle Haugland

«Hvorfor slutter nordmenn å tro på Gud?» Spørsmålet er høyrelevant og må stilles av enhver kristenleder i landet. Men denne gang er det Harald Eia som stiller spørsmålet i NRKs programserie «Sånn er Norge» 

Det første man bør gjøre i møte med et slikt tema, er selvsagt å stille spørsmål ved statistikken. Den viser en nedgang fra 85 prosent i 1947 som oppgav at de trodde på Gud, til 30 prosent i 2020. Dette er en dramatisk endring, men er tallene sammenlignbare?  En mulighet er at vi i 1947 hadde en mer kollektivistisk holdning som førte til at flere var tilbøyelig til å svare i tråd med det man var oppdradd til, eller det majoritetskulturen forventet. Samtidig, det er så stor forskjell at det er en blindvei å forsøke å forklare seg bort fra denne statistikken. Stadig færre nordmenn tror på Gud, og med Bibelens budskap om evigheten og livets to utganger, må tallene rope høyt for alle oss som ønsker å gi mennesker et møte med Jesus. 

Så fortsetter Harald Eia med en interessant analyse. Hva er det som gjør at statistikken peker så dramatisk nedover? Hans konklusjon er at vår trygghet og velstand gjør at vi i mindre grad trenger Gud i livene våre. Vi har gått fra en tilværelse med såpass stor grad av usikkerhet at vi trengte Gud som en forsikring, en trygghet i tilværelsen, til et samfunn der vi stort sett har det vi trenger. Eia påpeker at i stedet for å si «om Gud vil», sier vi «om jeg vil». Han har bibelsk belegg for denne mekanismen:  

Etter at israelsfolket hadde rømt fra fangenskap i Egypt og blitt ledet av Gud i 40 år gjennom ørkenen, stod de en dag på bredden til elva Jordan, klar til å gå inn i det lovede landet. Da får de høre følgende ord fra Moses: «Nå vil Herren din Gud føre deg inn i det landet som han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi deg, med store og vakre byer som du ikke har bygd, velfylte hus som du ikke har fylt, utgravde brønner som du ikke har gravd, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet. Når du så har spist og er blitt mett, vokt deg da så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.»  

Vokt deg da så du ikke glemmer. På mange måter kan man si at for gudstroen er velstand farligere enn motstand. Man føler at man ikke trenger Gud, akkurat slik Eia hevder i «Sånn er Norge». Men gjør det Gud mindre sann? Har vi mindre behov for frelse i Norge anno 2020? Nei, helt fra syndefallet i Edens hage har mennesket vært avhengig av en redning som er større enn oss selv. Det forandrer seg ikke i vårt lille kapittel av historien. Ondskapen er fortsatt reell; mennesket kommer fortsatt til kort i møte med sin egen synd. Selv om vi vegrer oss for å kalle det for synd. Om løsningen i møte med vår ondskap er økt velstand eller ytre rammeverk som øker følelsen av trygghet, er vi ille ute. Da vil vi nyte oss like inn i fortapelsen.  

Derfor er det ikke riktig det Harald Eia også hevder, at «religion handler først og fremst om følelser». Jo, menneskers tilslutning til en religion handler nok i stor grad om følelser. Vi leter etter mening i tilværelsenetter at noen større enn oss selv bryr seg og bærer oss gjennom livetetter noen som redder oss ut av uføret vi setter oss i – gang etter gang. Men i det lange løp er ikke den kristne tro en livsfilosofi som skal gi mennesker gode følelser. I så tilfelle hadde det vært uvesentlig om det var bygd på sannhet eller en livsløgn, så lenge det fungerte. Hele Bibelens budskap er historisk orientert, om hendelser som har skjedd på konkrete steder og tidspunkt, med reelle personer. «Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord», skriver apostelen Johannes i sitt første brev. Og i sitt første brev til menigheten i Korint satser Paulus hele den kristne tro på ett kort: At Jesus virkelig og fysisk stod opp fra de døde. Uten det, kan vi bare skrinlegge hele kristendommen. 

Hva skal vi da gjøre, vi som med sorg ser statistikken peke i motsatt retning av hva misjonsoppdraget tilsier? Jeg skal ikke forsøke meg på en «quick fix», men jeg vil likevel dele noen tanker: 

For det første må vi gjenoppdage oppdraget vi som kirke har fått. Det er å forkynne evangeliet for alt som Gud har skapt, å gjøre nye mennesker til disipler, å være Jesu vitner. Alt vi gjør som menighet, som kristent fellesskap, må sikte seg mot det oppdraget. 

For det andre må vi være «sannheten tro i kjærlighet», for å låne ord fra Paulus. Begge to, sannhet og kjærlighet – kan man våge seg å omskrive det til fakta og følelser? – må være med. Om sannheten mangler, blir det en behagelig livsløgn. Om kjærligheten mangler, blir det kald rettroenhet. 

Og for det tredje må vi øve oss opp i det John Stott kaller for dobbel lytting. Vi trenger å lære oss både å lytte til Guds ord og vår samtid. Lytte til Guds ord, også for å læres opp i hvilke svar kristen tro har på samtidens spørsmål. Det er apologetikkens viktige rolle. Og lytte til vår samtid. For om vi ikke lytter og forstår menneskene rundt oss, vil vårt budskap og våre svar ikke møte menneskers behov – og de vil trekke likegyldig på skuldrene over det som er verdens viktigste budskap 

Derfor fortjener Harald Eia en stor takk for å reise spørsmålet. Håper vi kristne tar det på det største alvor. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]

Gave Kampanje

Sammen står vi sterkere. Derfor inviterer vi deg med i Tro & Medier sitt arbeid. Gi oss gjerne en gave eller bli fast giver i Tro & Medier.

#

Siste innlegg

$
F&M roser Per Fugelli

F&M roser Per Fugelli

– Per Fugelli har i mange år vist en stor åpenhet om sin kreft-sykdom og hvordan han lever med denne. De siste dagene har han igjen sagt mye klokt om å leve til tross for det vonde, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Medier

Finner mennesker Jesus i debattspaltene?

Fra tid til annen kommer kravet om at kristne må si ifra om ting som er galt. Vi må være tydeligere i mediene, i avisspaltene og i debattprogrammene. For noen år siden var jeg helt enig i det. Nå er jeg ikke så sikker lenger. 

F&M roser NRK for godhetsuke

I årevis har Ålesunder og NRK-journalist Kjetil Lillesæter jaktet på den norske godheten. Denne uken vil NRK høre dine historier om godhet. – Veldig flott at godhet løftes fram i media på denne måten, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Meder

Vil mennesker møte Jesus i mediene i 2016?

Fra tid til annen bør alle kristne virksomheter spørre seg selv hvorfor de eksisterer og hvorfor de gjør det de gjør. Den øvelsen kan være både spennende, avslørende, ubehagelig og inspirerende.  

F&M roser «Petter uteligger»

– Serien gir oss et unikt innblikk livet på skyggesiden av samfunnet, vi får hjertevarme møter med uteliggere og vi utfordres på hvordan vi lever våre egne liv. Dette er vel verdt å rose, sier redaktør Vilhelm Viksøy i Familie & Medier

Immanuel, håpet for en verden i kaos

Finnes det noe håp for verden i dag? Nyhetsbildet i mediene kan få det ubehagelige spørsmålet til å melde seg. Er vi overgitt til oss selv i en tilsynelatende håpløs oppgave med å skape mening i en verden i krise? Mediebudskapet kan gi næring til frykt, uro og angst, ikke minst i møte med både klimakrise og terrorfrykt.

F&M roser Per Fugelli

F&M roser «Norske helter»

– Jeg er riktignok lettrørt, men da jeg så dette programmet, slet jeg med tårene. Det er flott å kunne hedre hverdagshelter, sier Jarle Haugland i Familie & Medier.

Kroppspress, Harald Eia og sunne valg

Harald Eia klikker når han hører snakk om kroppspress. Han hevder at det har skjedd en utvikling fra å snakke om kroppsideal til nå å snakke om kroppspress. Og problemet kommer i følge Eia av at vi er blitt for empatiske, at vi tar for mye hensyn «til den 20 % av befolkningen som er de mest sårbare og nevrotiske blant oss».

La oss rive ned båsene

"Jeg vil begynne med en avgrensning", sa Kåre Melhus da han entret talerstolen under Mediedagen "Troens plass i...

F&M roser Per Fugelli

F&M roser TV2 livsstil for FML-dokumentarene

– Vi får et spennende bilde inn i livene til ungdommer fra helt ulike miljø. De unge presenteres med respekt og ærlighet. Ekstra spennende er det at TV2 også tar med en profilert kristen, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Medier.

F&M roser VG+/VG Helg for «gift på nytt»

– Det er prisverdig at VG velger å vie så stor plass til tre nære, vonde, ærlige og samtidig vakre historier om ekteskap som gikk i stykker – og veien tilbake til helbredelse og fornyet kjærlighet.

F&M roser Aftenposten for Eksmuslimene

– God, åpen og saklig religionskritikk er viktig. Vi som tror skal våge – ja, vi skal også være takknemlig for – at pressens kritiske søkelys rettes mot oss, sier Jarle Haugland.

Blikkene som forsvant

Noen har stjålet blikkene våre. Uten at vi har merket det. Den ene dagen så vi inn i hverandres øyne. Den neste dagen var både blikk og tanker rettet mot skjermen. Bort fra hverandre.

F&M roser VG for «Nedlasterne»

– VG har avdekket et av de mørkeste områdene i samfunnet vårt og satt søkelyset på grusomhetene barn opplever. Med dette tar de sitt samfunnsansvar på alvor.

Jo, ytringsfriheten trenger et «men», Hanne!

Det er krevende å balansere mellom en uforbeholden kamp for ytringsfrihet og en diskusjon om hvordan friheten forvaltes best. Om vi tar en av disse for gitt, er veien kort til at den siden forsvinner. Og det frie samfunnet blir skadelidende.

F&M roser NRK for misjonsdokumentarer

NRK har de siste månedene servert flere gode misjonsdokumentarer på TV. – Har tar NRK ansvar for å vise en viktig del av den norske historien, sier Jarle Haugland.

#
$