Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Makt, privilegier og julens budskap

av | 13. des, 2018 | Mediekommentaren

Makt, privilegier og julens budskap

av des 13, 2018

I et etterkristent land trenger kirken å gjenoppdage julens budskap for å finne sin sjel. 

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.

Jarle Haugland
daglig leder

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.  

Vi er et flerreligiøst samfunn der vi ikke lenger deler en felles «kristelig» overbygning, slik tilfellet var i en tid der så og si alle ble døpt og konfirmert – og skolen tok seg av trosopplæringen i kristendomsfaget. Nå sliter vi kristne med å finne vår plass i et etterkristent land. 

Kan julens budskap gi retning på viktige veivalg kirken står overfor? Og kan disse veivalgene, i større grad enn man aner, være nettopp det samfunnet ellers trenger – i en tid av konflikt, maktkamp og usikkerhet? 

Jeg tar meg den frihet å gi leserne en kort bibelundervisning. Med tanke på Bibelens volum, vil dette selvsagt bli selektivt, men min påstand er at følgende er helt essensielt å forstå for at kirken skal finne sin plass i vårt samfunn.  

Mennesket har alltid klatret, med spisse albuer, maktbegjær og selvhevdelse. Historien om Adam og Eva som spiste av den forbudte frukten, er kjent for mange. Med dette kom synden inn i verden. Drivkraften i fruktspisingen var menneskets drøm om å bli lik Gud. Det var dette djevelen lokket mannen og kvinnen med. Drømmen om å klatre opp på rangstigen og oppnå en guddommelig status. Avsette Gud som Den høyeste og selv innta sentrum i tilværelsen.  

Noen kapitler senereBibelen finner vi historien om folket i Babel som ville bygge et tårn opp til Gud. «La oss skape oss et navn», sa de til hverandre, og ekkoet lyder fortsatt i vår kultur som hyller vinnere, kjendiser og suksessrike.  

Siden da har mennesket klatret. I Det nye testamentet møter vi de åndelige klatrerne, fariseerne og de skriftlærde. De hadde haugevis av bud og regler, jobbet aktivt for at både de og resten av folket skulle følge de gammeltestamentlige skikkene. Klatringen kan fint også ha religiøse farger … Men det er dødens vei å gå. 

I starten av Jesu offentlige tjeneste møter vi den spesielle, nesten mytiske, fortellingen om djevelen som frister Jesus. Satan spiller på menneskets drøm om å være iøynefallende, mektig og populær, men Jesus står imot fristelsen. Han vet at den gode vei ikke er gjennom makt, personlige ambisjoner og suksess. 

Jesu vei, den kristne vei, går i den andre retning. Julen forteller oss om Guds sønn som i kjærlighet gir avkall på sin guddommelige posisjon, stiger ned og blir et menneske og en tjener som gir sitt liv for verdens synd. Her er veien for den kristne kirke i dag: Nedover. For å tjene.  

Dette var også veien de kristne gikk de første tre århundrene, med forfølgelse som konsekvens, før de fikk sine privilegerte posisjoner hos keiser Konstantin på 300-tallet. Intensjonene ved å samarbeide med makten har som regel vært gode, og en rekke konsekvenser skal vi være takknemlig for. Barneofringer forsvant i Romerriket når den kristne tro fikk prege lovgivingen. William Wilberforce nedkjempet den britiske slavehandelen, med Bibelen i hånd. Og det kristne verdensbildet har bidratt til en rekke vitenskapelige institusjoner, i motsetning til hva noen myter forteller om forholdet mellom tro og vitenskap.  

Samtidig er maktens vei en farlig vei å gå. Makt korrumperer, gir spisse albuer, fraksjoner og maktkamp. I stedet for forsoning, skapes splittelser. Dette skjer i samfunnet hele tiden. Og det skjer når vi kristne forsøker å finne en plass i et samfunn der vi tidligere har vært en majoritetskultur. Veien videre går ikke gjennom å bevare spesielle fordeler, begrunnet ved den kristne kulturarven, men gjennom å tjene andre mennesker.  

Vil jeg ha Morgenandakten bort fra NRK eller fjerne K-en i KRLE-faget? Og hva med skolegudstjenestene? Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men om kirken skal være en tillitsvekkende, tiltrekkende og troverdig stemme inn i vår tid, må vi også kunne snakke om hva det innebærer å ha et livssynsåpent samfunn – og hvordan vi kan gå Jesu vei i dette landskapet. Den kristne tro tåler godt en slik samtale. 

I Bibelen brukes ofte vann som et bilde på Guds godhet, nåde og liv. Og slik vannet alltid søker det laveste punktet, er også det veien å gå for oss mennesker for å finne livet. Og det er veien den kristne kirke må gå for å finne sin sjel i et etterkristent land.  

Julen forteller om Jesus som ble menneske, født i en skitten stall, som bøyde seg ned til det laveste for å løfte mennesker opp. Der, på det laveste punktet, der få vil lete i en klatrekultur, finner vi håpet for verden i dag. 

– Bli Mediepartner i Tro & Medier

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 
Kontaktinfo: Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Godt valg!

Godt valg!

Vi i HeltFri ønsker å heie frem de gode valgene av den bedre historien Gud har for alles liv.

#

Siste innlegg

$

Internasjonal utmerkelse til Geir Magnus Nyborg

– For meg har det vært en stor glede å være med på dette eventyret. Min rolle har vært å koble ulike mennesker og tjenester, i mitt hjemland Norge, i Europa, USA og Latin-Amerika, uttrykte Nyborg i takketalen.

F&M roser VG for «Ett år uten Odin»

F&M roser VG for «Ett år uten Odin»

«Det hjelper ikke å si fra, de gjør ikke noe uansett.» Dette fortalte Odin hjemme før han tok livet sitt på grunn av mobbing. – VG har lagt ned mye arbeid i å formidle Odins historie på en måte som oppfordrer til å kjempe mot mobbing, sier Halldis B. Volle i Familie & Medier.

F&M roser Dagsavisen for godt fokus

«Norge gir 32 kroner, tilsvarende én kopp kaffe, per syrer som har behov for nødhjelp», skriver Dagsavisen på forsiden i dag. – Her synliggjør Dagsavisen vår manglende hjelp til Syrias flyktninger på en treffende måte, sier Linda Askeland i Familie & Medier.

Kjemper mot seg selv

Jeg gruer meg til treåringen ikke lenger bare er seg selv. Til hun ser i speilet med et misfornøyd uttrykk. Snart slipper hånda hennes taket. Hva møter hun da?

Den som lytter, fortjener å bli hørt

«Når du snakker, repeterer du bare det du allerede vet, men hvis du lytter, kan du lære noe nytt», har Dalai Lama sagt. I tillegg trenger vi å lytte for å kunne gi mennesker svarene de dypest sett trenger. Men er vi kristne for opptatt med å forsvare oss til at vi har tid til å lytte?

F&M roser VG for «Ett år uten Odin»

F&M roser kronikk om kristenliv

«Det har vært taust lenge nok», skriver barne- og familiepastor i Skien Misjonskirke, Linda Andernach Johannesen. – Hun klarer å vise troen offentlig på en fruktbar måte, sier Linda Askeland i Familie & Medier.

F&M roser «Skynd deg å elske»

På Facebook-siden som Jostein H. Sandsmark startet oppmuntrer folk hverandre til å vise kjærlighet og omsorg før det er for sent. – Siden «Skynd deg å elske» er et eksempel på sannheten i at «delt glede er dobbelt glede og delt sorg er halv sorg», sier Jarle Haugland i Familie & Medier.

F&M roser Morgenbladet

I reportasjen «Iraks siste kristne» møter vi kristne som har flyktet fra hjemstedet i Irak. – Forfulgte kristne er et oversett tema i mediene, og vi er glad for at Morgenbladet har laget en grundig og god reportasje, sier Linda Askeland i Familie & Medier.

F&M roser blogger Jarle Mong

Bloggen til familiefar Jarle Mong (33) engasjerer, og innleggene hans deles ivrig videre. – Refleksjonene om verdier, tro, familieliv og mye mer er vel verdt å lese, sier Linda Askeland, fungerende leder i Familie & Medier.

Hva er problemet med «Fifty Shades of Grey»?

Det har vært mye oppstyr og mediedekning på grunn av filmen «Fifty Shades of Grey». – Det er i bunn og grunn en kjærlighetshistorie, med uvanlig sex, sier E.L. James, forfatteren av bøkene som filmen er basert på.

Ukas ros til «Klart eg kan»

NRK-programmet «Klart eg kan» oppmuntrar barn til meistring. I ein episode fylgjer vi ein familie gjennom ein dåp. – Barn si tru og religiøse aktivitetar vert naturleg integrert, seier Jarle Haugland.

Ytringsfriheten trenger et ‘men’

Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger?

Ukas ros til «Hvem tror du at du er»

– Programmet formidler viktige historier om enkeltmennesker. Når vi i tillegg vet at antisemittiske krefter på ny rører på seg i Europa, blir det en viktig dokumentar, sier Linda Askeland.

En bro av lys inn i mørket

Det er jul om noen dager. Midt i alle julelysene og glitteret speiler mediebildet en tøff verden med mye lidelse. Mye mørke. Hvordan kan vi bringe lys til de som opplever at alt er mørkt?

Ukas ros til «Her svikter Norge»

– Dette er kritisk journalistikk som vi som samfunn trenger mer av, sier Linda Askeland i F&M. NRK har arbeidet grundig med temaene voldtekt og eldreomsorg. Gjennom en serie med saker presenterer de blindsoner i et land med høy velferd.

#
$