Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Slaveri i Bibelen

av | 7. nov, 2023 | Nyheter

Slaveri i Bibelen

av nov 7, 2023

Av Marcus Vindenes, HeltFri.net

Slavehandelen har gjennom flere århundrer blitt forsvart som en del av kirkens lære. Kirken har skaffet seg urimelig mye rikdom på bekostning av menneskeliv. Heldigvis vendte vi om fra vranglæren, fordi kirken forstod at Gud ikke har gradert menneskers verdi ulikt, men skapt alle på lik linje, med en enorm verdi.  

I slutten av oktober kunne vi lese Skeivt Kristent Nettverk sin respons til ressursen Identitet og Seksualitet. Ikke overaskende ville de ikke anbefale denne ressursen. Jeg stusser deres argumentasjon: “Slaveriet er ikke Guds gode ordning og ikke en del av Guds ord til oss i vår egen tid, selv om de bibelske forfatterne i sin tid forsvarte slaveriet”.  

Marcus Thomas Vindenes jobber som rådgiver i HeltFri.net, og har mastergrad i slaveri og frigjøring. 

 Kirken og dens vranglære  

Det kan være vanskelig å forstå Bibelens syn på slaveri, spesielt når vi leser at ordet slaveri blir brukt i Bibelen. På den ene siden vet vi at det var kristne som var med å avskaffe slaveriet på 1800-tallet. På den andre siden leser vi om hvordan Gud legger til rette for slaveri for Israel. Så hva sier egentlig Bibelen om slaveri? 

La meg si dette klart og tydelig: Det var overbevisning ut fra Skriften som fikk kirken til å konkludere med at slaveri ikke er en god, gudgitt ordning og måtte avskaffes. Det var ikke erfaringene til slavene som førte til avskaffelsen.   

 

Slaveri i Det gamle testamentet  

Vi kan lese om to ulike former for slaveri i Det gamle og Det nye testamentet. Vi kan begynne med å se på Det gamle testamentet.   

I konteksten av Det gamle testamentet lærer Gud Israelittene hvordan de skal styre nasjonen, og snakker til et spesifikt folk, til en spesifikk tid, med en spesifikk hensikt, fra Gud til sitt folk. Når vi hører ordet slaveri, tenker vi gjerne på kriminalitet, som tvungen prostitusjon og annet tvangsarbeid. Israelittene kjente godt til hva slaveri var, da de selv hadde vært slaver i Egypt. Men slaveriet som omtales i mosebøkene var ikke en brutalitet, hvor menneskeverdet ble krenket og friheten blir tatt fra en. Dette var faktisk en ordning som var med på å sette mennesker i gjeldsfrihet. Ikke bare i gjeldsfrihet, men de fikk med seg småfe og mer (5. Mos 15,12-14).  

 

Slaveriet som beskrives til Israel i det gamle testamentet (2. Mos 21) handler om hvordan mennesker skulle tilbakebetale gjeld. Om en lånte penger fra noen i gammeltestamentlig tid, betalte en ikke renter, men en måtte fremdeles betale pengene tilbake (2. Mos 25,35–37). Se for deg at du hadde 3-4 år med dårlig avling. Du ble nødt til å ta opp et større lån, år etter år. Kanskje den eneste måten å komme seg ut av denne gjeldskrisen, var å tilby deg selv og ditt hus sin arbeidskraft, til den du har lånt penger av? 

 

Dette er slaveriet i Det gamle testamentet. Det var en ordning for å hjelpe mennesker ut av gjeld. Det var satt tydelige rammer på hvordan det skal fungere (2. Mos 21), og hvor «slaven» var like mye verdt som mesteren (Job 31,13-15), og hvor både den som var i gjeld og långiveren hadde rettigheter. Det skulle ikke være noe form for vold (2. Mos 21,20–26). I de ti bud påla Gud slavene å holde helligdagen, sabbaten, med mesteren sin (2. Mos 20,8–11). Det skulle heller ikke ta en livstid å tilbakebetale gjelden, og derfor satt også Gud en tidsramme på det (2. Mos 21,2, og 5. Mos 15,12–14), hvor det også var en større enighet om at hvis det var en mindre gjeld kunne tjenestetiden vare mindre enn 7 år. Det var faktisk ikke lov å drive slavehandel, det var strengt forbudt (2. Mos 21,16). Det måtte være en frivillig handling for å betale ned en gjeld (5. Mos. 15,16 og 2. Mos 21,5–6). 

 

Det transatlantiske slaveriet, altså det moderne slaveriet, bryter med alle av disse budene Gud ga til israelittene. Slaveriet i Det gamle testamentet var ikke en form for økonomisk vinning eller et maktmisbruk. Det var med på å løfte mennesker ut av fattigdom, ut av gjeld og inn i et nytt liv.  

 

Slaveri i Det nye testamentet  

Videre i Det nye testamentet er slaveriet blitt mer likt det vi tenker i dag. Israel er under romersk styre og verden er blitt mer globalisert. Samtidig er slaveri et vidt begrep som beskriver mange former for arbeid og tvangsarbeid. Det er vanskelig for oss å forstå i et så individualistisk samfunn som vi lever i nå. Det fantes slaver som jobbet som lærere, artister, arkitekter og andre normale yrker. Men også de grove formene for menneskehandel som prostitusjon, krigsslaver og lignende. Hvordan disse slavene hadde det, da som nå, kom an på hvor godt slavemesteren tok seg av dem.  

 

Det er forståelig at man kan kritisere Jesus og Paulus i Det nye testamentet slik Skeivt kristent nettverk gjør. Hvorfor snakket de ikke tydeligere om slaveriet i brevene og evangeliene? Hvorfor stod ikke Jesus, Paulus eller Peter frem for sakens skyld? Jo, det står veldig tydelig i et par skriftsteder i det nye testamentet om slaveri, og hvorfor det er feil (1 Tim 1,10 og Åpenbaringen 18,13).  

 

Igjen må vi lese tekstene i Det nye testamentet i sin helhet og i kontekst. Vi må også huske at tekstene i Det gamle og Det nye testamentet ble grunnlaget for overbevisningen om at slaveri var feil, og resulterte i avskaffelse av slaveriet. Samtidig har Det nye testamentet et budskap om hvordan Guds kraft forandrer mennesket fra innsiden ut, uansett hvilken rolle du har i samfunnet, eller hvem du er (Gal 3,28, Kol 3,11). Til og med Jesus tok på seg skikkelsen av en slave/tjener (Joh 13,12-17). 

 

Å bygge teologi på menneskelige erfaringer  

Det er en sunnhet i å lytte til menneskelige erfaringer og lære av andre. Kjernen i teologien er at Guds ord står fast og er konstant. Derfor er det ikke menneskers erfaringer som skal styre teologien vår. Det var ikke erfaringene til slavene som bygget teologien til avskaffelsesforkjempere på 1800-tallet, men overbevisning ut fra Skriften. Om det er erfaringene til mennesker eller en gruppe mennesker vi skal velge å lytte til, blir det mange ulike teologiske utfall. Vi som mennesker har jo alle ulike erfaringer, tanker og følelser.  

 

Om det er menneskelige erfaringer som skal styre vårt bibelsyn, så må vi legge ned disippelskapet. Jesus sa til sine disipler: Om vi ønsker å følge han må vi fornekte oss selv, ta opp vårt kors og følge ham (Matt 16:24). Med andre ord, troen kan koste oss livet. Hvilke erfaringer skal styre vårt disippelskap? 

 

Ur-synden vår var at vi tok Guds gode vilje ut av sentrum av vårt liv og byttet den ut med vår egen vilje. I en tid hvor bibelsyn, disippelskap, kropp, identitet og seksualitet blir diskutert fra alle kanter, står vi alle i fare for å «tape» diskusjonen med mindre Gud er i sentrum av den. Å velge menneskelige erfaringer som utgangspunkt for teologien blir lite holdbart. Likevel er det verdifullt for kirken å lære av disse erfaringene hvor vi tråkker feil. Det blir en påminner om hvor vi må slippe Guds kjærlighet inn i sentrum igjen.

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli fastgiver eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Gave Kampanje

Sammen står vi sterkere. Derfor inviterer vi deg med i Tro & Medier sitt arbeid. Gi oss gjerne en gave eller bli fast giver i Tro & Medier.

Vær frimodig!

Det er mange som lever i den tro at om vi underviser om seksualitet ut fra et bibelsk kristent perspektiv, pålegger vi mennesker unødig lidelse. Det finnes mange historier som bekrefter noe annet.

#

Siste innlegg

$
F&M roser Per Fugelli

F&M roser Per Fugelli

– Per Fugelli har i mange år vist en stor åpenhet om sin kreft-sykdom og hvordan han lever med denne. De siste dagene har han igjen sagt mye klokt om å leve til tross for det vonde, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Medier

Finner mennesker Jesus i debattspaltene?

Fra tid til annen kommer kravet om at kristne må si ifra om ting som er galt. Vi må være tydeligere i mediene, i avisspaltene og i debattprogrammene. For noen år siden var jeg helt enig i det. Nå er jeg ikke så sikker lenger. 

F&M roser NRK for godhetsuke

I årevis har Ålesunder og NRK-journalist Kjetil Lillesæter jaktet på den norske godheten. Denne uken vil NRK høre dine historier om godhet. – Veldig flott at godhet løftes fram i media på denne måten, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Meder

Vil mennesker møte Jesus i mediene i 2016?

Fra tid til annen bør alle kristne virksomheter spørre seg selv hvorfor de eksisterer og hvorfor de gjør det de gjør. Den øvelsen kan være både spennende, avslørende, ubehagelig og inspirerende.  

F&M roser «Petter uteligger»

– Serien gir oss et unikt innblikk livet på skyggesiden av samfunnet, vi får hjertevarme møter med uteliggere og vi utfordres på hvordan vi lever våre egne liv. Dette er vel verdt å rose, sier redaktør Vilhelm Viksøy i Familie & Medier

Immanuel, håpet for en verden i kaos

Finnes det noe håp for verden i dag? Nyhetsbildet i mediene kan få det ubehagelige spørsmålet til å melde seg. Er vi overgitt til oss selv i en tilsynelatende håpløs oppgave med å skape mening i en verden i krise? Mediebudskapet kan gi næring til frykt, uro og angst, ikke minst i møte med både klimakrise og terrorfrykt.

F&M roser Per Fugelli

F&M roser «Norske helter»

– Jeg er riktignok lettrørt, men da jeg så dette programmet, slet jeg med tårene. Det er flott å kunne hedre hverdagshelter, sier Jarle Haugland i Familie & Medier.

Kroppspress, Harald Eia og sunne valg

Harald Eia klikker når han hører snakk om kroppspress. Han hevder at det har skjedd en utvikling fra å snakke om kroppsideal til nå å snakke om kroppspress. Og problemet kommer i følge Eia av at vi er blitt for empatiske, at vi tar for mye hensyn «til den 20 % av befolkningen som er de mest sårbare og nevrotiske blant oss».

La oss rive ned båsene

"Jeg vil begynne med en avgrensning", sa Kåre Melhus da han entret talerstolen under Mediedagen "Troens plass i...

F&M roser Per Fugelli

F&M roser TV2 livsstil for FML-dokumentarene

– Vi får et spennende bilde inn i livene til ungdommer fra helt ulike miljø. De unge presenteres med respekt og ærlighet. Ekstra spennende er det at TV2 også tar med en profilert kristen, sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Medier.

F&M roser VG+/VG Helg for «gift på nytt»

– Det er prisverdig at VG velger å vie så stor plass til tre nære, vonde, ærlige og samtidig vakre historier om ekteskap som gikk i stykker – og veien tilbake til helbredelse og fornyet kjærlighet.

F&M roser Aftenposten for Eksmuslimene

– God, åpen og saklig religionskritikk er viktig. Vi som tror skal våge – ja, vi skal også være takknemlig for – at pressens kritiske søkelys rettes mot oss, sier Jarle Haugland.

Blikkene som forsvant

Noen har stjålet blikkene våre. Uten at vi har merket det. Den ene dagen så vi inn i hverandres øyne. Den neste dagen var både blikk og tanker rettet mot skjermen. Bort fra hverandre.

F&M roser VG for «Nedlasterne»

– VG har avdekket et av de mørkeste områdene i samfunnet vårt og satt søkelyset på grusomhetene barn opplever. Med dette tar de sitt samfunnsansvar på alvor.

Jo, ytringsfriheten trenger et «men», Hanne!

Det er krevende å balansere mellom en uforbeholden kamp for ytringsfrihet og en diskusjon om hvordan friheten forvaltes best. Om vi tar en av disse for gitt, er veien kort til at den siden forsvinner. Og det frie samfunnet blir skadelidende.

F&M roser NRK for misjonsdokumentarer

NRK har de siste månedene servert flere gode misjonsdokumentarer på TV. – Har tar NRK ansvar for å vise en viktig del av den norske historien, sier Jarle Haugland.

#
$